المَزامِير 121

١ 1 تَرْنِيمَةُ الْمَصَاعِدِ أَرْفَعُ عَيْنَيَّ إِلَى الْجِبَالِ. مِنْ أَيْنَ يَأْتِي عَوْنِي؟

En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

٢ 2 يَأْتِي عَوْنِي مِنْ عِنْدِ الرَّبِّ، صَانِعِ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضِ.

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

٣ 3 لَا يَدَعُ قَدَمَكَ تَزِلُّ. لَا يَنْعَسُ حَافِظُكَ.

Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

٤ 4 لَا يَنْعَسُ وَلَا يَنَامُ حَافِظُ إِسْرَائِيلَ.

Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

٥ 5 الرَّبُّ هُوَ حَافِظُكَ، الرَّبُّ سِتْرٌ لَكَ عَنْ يَمِينِكَ.

Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

٦ 6 لَنْ تَضْرِبَكَ الشَّمْسُ بِحَرِّهَا نَهَاراً وَلَا الْقَمَرُ بِنُورِهِ لَيْلاً.

Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

٧ 7 يَقِيكَ الرَّبُّ مِنْ كُلِّ شَرٍّ. يَقِي نَفْسَكَ.

Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

٨ 8 الرَّبُّ يَحْفَظُ ذِهَابَكَ وَإِيَابَكَ مِنَ الآنَ وَإِلَى الأَبَدِ.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.