< الأمثال 31 >

هَذِهِ أَقْوَالُ لَمُوئِيلَ مَلِكِ مَسَّا الَّتِي تَلَقَّنَهَا عَنْ أُمِّهِ: ١ 1
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
مَاذَا يَا ابْنِي يَا ابْنَ أَحْشَائِي، يَا ابْنَ نُذُورِي؟ ٢ 2
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
لَا تُنْفِقْ قُوَّتَكَ عَلَى النِّسَاءِ، وَلا تَسْتَسْلِمْ لِمَنْ يُهْلِكْنَ الْمُلُوكَ. ٣ 3
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
لَيْسَ لِلْمُلُوكِ يَا لَمُوئِيلُ، لَيْسَ لِلْمُلُوكِ أَنْ يُدْمِنُوا الْخَمْرَ، وَلا لِلْعُظَمَاءِ أَنْ يَجْرَعُوا الْمُسْكِرَ. ٤ 4
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
لِئَلّا يَسْكَرُوا فَيَنْسَوْا الشَّرِيعَةَ، وَيَجُورُوا عَلَى حُقُوقِ الْبَائِسِينَ. ٥ 5
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
أَعْطُوا الْمُسْكِرَ لِلْهَالِكِ، وَالْخَمْرَ لِذَوِي النُّفُوسِ التَّعِسَةِ، ٦ 6
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
فَيَثْمَلُوا وَيَنْسَوْا فَقْرَهُمْ، وَلا يَذْكُرُوا بُؤْسَهُمْ بَعْدُ. ٧ 7
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
افْتَحْ فَمَكَ مُدَافِعاً عَنِ الأَخْرَسِ، وَفِي دَعْوَى كُلِّ مَنْبُوذٍ. ٨ 8
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
افْتَحْ فَمَكَ قَاضِياً بِالْعَدْلِ، وَدَافِعْ عَنْ حُقُوقِ الْفُقَرَاءِ وَالْمُحْتَاجِينَ. ٩ 9
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
مَنْ يَعْثُرُ عَلَى الْمَرْأَةِ الْفَاضِلَةِ؟ إِنَّ قِيمَتَهَا تَفُوقُ اللَّآلِئَ. ١٠ 10
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
بِها يَثِقُ قَلْبُ زَوْجِهَا فَلا يَحْتَاجُ إِلَى مَا هُوَ نَفِيسٌ. ١١ 11
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
تُسْبِغُ عَلَيْهِ الْخَيْرَ دُونَ الشَّرِّ كُلَّ أَيَّامِ حَيَاتِهَا. ١٢ 12
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
تَلْتَمِسُ صُوفاً وَكَتَّاناً وَتَشْتَغِلُ بِيَدَيْنِ رَاضِيَتَيْنِ، ١٣ 13
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
فَتَكُونُ كَسُفُنِ التَّاجِرِ الَّتِي تَجْلِبُ طَعَامَهَا مِنْ بِلادٍ نَائِيَةٍ. ١٤ 14
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
تَنْهَضُ وَاللَّيْلُ مَا بَرِحَ مُخَيِّماً، لِتُعِدَّ طَعَاماً لأَهْلِ بَيْتِهَا، وَتُدَبِّرَ أَعْمَالَ جَوَارِيهَا ١٥ 15
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
تَتَفَحَّصُ حَقْلاً وَتَشْتَرِيهِ، وَمِنْ مَكْسَبِ يَدَيْهَا تَغْرِسُ كَرْماً ١٦ 16
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
تُنَطِّقُ حَقَوَيْهَا بِالْقُوَّةِ وَتُشَدِّدُ ذِرَاعَيْهَا. ١٧ 17
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
وَتُدْرِكُ أَنَّ تِجَارَتَهَا رَابِحَةٌ، وَلا يَنْطَفِئُ سِرَاجُهَا فِي اللَّيْلِ. ١٨ 18
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
تَقْبِضُ بِيَدَيْهَا عَلَى الْمِغْزَلِ وَتُمْسِكُ كَفَّاهَا بِالْفَلَكَةِ. ١٩ 19
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
تَبْسُطُ كَفَّيْهَا لِلْفَقِيرِ وَتَمُدُّ يَدَيْهَا لإِغَاثَةِ الْبَائِسِ. ٢٠ 20
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
لَا تَخْشَى عَلَى أَهْلِ بَيْتِهَا مِنَ الثَّلْجِ، لأَنَّ جَمِيعَهُمْ يَرْتَدُونَ الْحُلَلَ الْقِرْمِزِيَّةَ. ٢١ 21
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
تَصْنَعُ لِنَفْسِهَا أَغْطِيَةً مُوَشَّاةً، وَثِيَابُهَا مُحَاكَةٌ مِنْ كَتَّانٍ وَأُرْجُوَانٍ. ٢٢ 22
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
زَوْجُهَا مَعْرُوفٌ فِي مَجَالِسِ بَوَّابَاتِ الْمَدِينَةِ، حَيْثُ يَجْلِسُ بَيْنَ وُجَهَاءِ الْبِلادِ. ٢٣ 23
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
تَصْنَعُ أَقْمِصَةً كَتَّانِيَّةً وَتَبِيعُهَا، وَتُزَوِّدُ التَّاجِرَ الْكَنْعَانِيَّ بِمَنَاطِقَ. ٢٤ 24
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
كِسَاؤُهَا الْعِزَّةُ وَالشَّرَفُ، وَتَبْتَهِجُ بِالأَيَّامِ الْمُقْبِلَةِ. ٢٥ 25
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
يَنْطِقُ فَمُهَا بِالْحِكْمَةِ، وَفِي لِسَانِهَا سُنَّةُ الْمَعْرُوفِ. ٢٦ 26
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
تَرْعَى بِعِنَايَةٍ شُؤُونَ أَهْلِ بَيْتِهَا، وَلا تَأْكُلُ خُبْزَ الْكَسَلِ. ٢٧ 27
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
يَقُومُ أَبْنَاؤُهَا وَيَغْبِطُونَهَا، وَيُطْرِيهَا زَوْجُهَا أَيْضاً قَائِلاً: ٢٨ 28
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
«نِسَاءٌ كَثِيرَاتٌ قُمْنَ بِأَعْمَالٍ جَلِيلَةٍ، وَلَكِنَّكِ تَفَوَّقْتِ عَلَيْهِنَّ جَمِيعاً». ٢٩ 29
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
الْحُسْنُ غِشٌّ وَالْجَمَالُ بَاطِلٌ، أَمَّا الْمَرْأَةُ الْمُتَّقِيَّةُ الرَّبَّ فَهِيَ الَّتِي تُمْدَحُ. ٣٠ 30
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
أَعْطُوهَا مِنْ ثَمَرِ يَدَيْهَا، وَلْتَكُنْ أَعْمَالُهَا مَصْدَرَ الثَّنَاءِ عَلَيْهَا. ٣١ 31
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.

< الأمثال 31 >