< أيُّوب 40 >

وَاسْتَطْرَدَ الرَّبُّ قَائِلاً لأَيُّوبَ: ١ 1
Og Herren svara Job og sagde:
«أَيُخَاصِمُ اللّائِمُ الْقَدِيرَ؟ لِيُجِبِ المُشْتَكِي عَلَى اللهِ». ٢ 2
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
عِنْدَئِذٍ أَجَابَ أَيُّوبُ الرَّبَّ: ٣ 3
Då svara Job Herren og sagde:
«انْظُرْ، أَنَا حَقِيرٌ فَبِمَاذَا أُجِيبُكَ؟ هَا أَنَا أَضَعُ يَدِي عَلَى فَمِي ٤ 4
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
لَقَدْ تَكَلَّمْتُ مَرَّةً وَلَنْ أُجِيبَ، وَمَرَّتَيْنِ وَلَنْ أُضِيفَ». ٥ 5
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
حِينَئِذٍ أَجَابَ الرَّبُّ أَيُّوبَ مِنَ الْعَاصِفَةِ: ٦ 6
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
«اشْدُدْ حَقَوَيْكَ وَكُنْ رَجُلاً، فَأَسْأَلَكَ وَتُجِيبَنِي. ٧ 7
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
أَتَشُكُّ فِي قَضَائِي أَوْ تَسْتَذْنِبُنِي لِتُبَرِّرَ نَفْسَكَ؟ ٨ 8
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
أَتَمْلِكُ ذِرَاعاً كَذِرَاعِ اللهِ؟ أَتُرْعِدُ بِمِثْلِ صَوْتِهِ؟ ٩ 9
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
إِذاً تَسَرْبَلْ بِالْجَلالِ وَالْعَظَمَةِ، وَتَزَيَّنْ بِالْمَجْدِ وَالْبَهَاءِ. ١٠ 10
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
صُبَّ فَيْضَ غَضَبِكَ، وَانْظُرْ إِلَى كُلِّ مُتَكَبِّرٍ وَاخْفِضْهُ. ١١ 11
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
انْظُرْ إِلَى كُلِّ مُتَعَظِّمٍ وَذَلّلْهُ، وَدُسِ الأَشْرَارَ فِي مَوَاضِعِهِمْ. ١٢ 12
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
اطْمِرْهُمْ كُلَّهُمْ فِي التُّرَابِ مَعاً، وَاحْبِسْ وُجُوهَهُمْ فِي الْهَاوِيَةِ. ١٣ 13
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
عِنْدَئِذٍ أَعْتَرِفُ لَكَ بِأَنَّ يَمِينَكَ قَادِرَةٌ عَلَى إِنْقَاذِكَ. ١٤ 14
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
انْظُرْ إِلَى بَهِيمُوثَ (الْحَيَوَانِ الضَّخْمِ) الَّذِي صَنَعْتُهُ مَعَكَ، فَإِنَّهُ يَأْكُلُ الْعُشْبَ كَالْبَقَرِ. ١٥ 15
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
إِنَّ قُوَّتَهُ فِي مَتْنَيْهِ، وَشِدَّتَهُ فِي عَضَلِ بَطْنِهِ. ١٦ 16
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
يَنْتَصِبُ ذَيْلُهُ كَشَجَرَةِ أَرْزٍ، وَعَضَلاتُ فَخْذَيْهِ مَضْفُورَةٌ. ١٧ 17
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
عِظَامُهُ أَنَابِيبُ نُحَاسٍ وَأَطْرَافُهُ قُضْبَانُ حَدِيدٍ، ١٨ 18
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
إِنَّهُ أَعْجَبُ كُلِّ الْخَلائِقِ، وَلا يَقْدِرُ أَنْ يَهْزِمَهُ إِلّا الَّذِي خَلَقَهُ. ١٩ 19
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
تَنْمُو الأَعْشَابُ الَّتِي يَتَغَذَّى بِها عَلَى الْجِبَالِ، حَيْثُ تَمْرَحُ وُحُوشُ الْبَرِّيَّةِ. ٢٠ 20
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
يَرْبِضُ تَحْتَ شُجَيْرَاتِ السِّدْرِ، وَبَيْنَ الْحَلْفَاءِ فِي الْمُسْتَنْقَعَاتِ. ٢١ 21
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
يَسْتَظِلُّ بِشُجَيْرَاتِ السِّدْرِ، وَبِالصَّفْصَافِ عَلَى الْمِيَاهِ الْجَارِيَةِ ٢٢ 22
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
لَا يُخَامِرُهُ الْخَوْفُ إِنْ هَاجَ النَّهْرُ، وَيَظَلُّ مُطْمَئِنّاً وَلَوِ انْدَفَقَ نَهْرُ الأُرْدُنِّ فِي فَمِهِ. ٢٣ 23
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
مَنْ يَقْدِرُ أَنْ يَصْطَادَهُ مِنَ الأَمَامِ، أَوْ يَثْقُبَ أَنْفَهُ بِخِزَامَةٍ؟ ٢٤ 24
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?

< أيُّوب 40 >