أَمْثَالٌ 3

١ 1 يَا ٱبْنِي، لَا تَنْسَ شَرِيعَتِي، بَلْ لِيَحْفَظْ قَلْبُكَ وَصَايَايَ.

Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!

٢ 2 فَإِنَّهَا تَزِيدُكَ طُولَ أَيَّامٍ، وَسِنِي حَيَاةٍ وَسَلَامَةً.

For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.

٣ 3 لَا تَدَعِ ٱلرَّحْمَةَ وَٱلْحَقَّ يَتْرُكَانِكَ. تَقَلَّدْهُمَا عَلَى عُنُقِكَ. اُكْتُبْهُمَا عَلَى لَوْحِ قَلْبِكَ،

La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!

٤ 4 فَتَجِدَ نِعْمَةً وَفِطْنَةً صَالِحَةً فِي أَعْيُنِ ٱللهِ وَٱلنَّاسِ.

Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.

٥ 5 تَوَكَّلْ عَلَى ٱلرَّبِّ بِكُلِّ قَلْبِكَ، وَعَلَى فَهْمِكَ لَا تَعْتَمِدْ.

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

٦ 6 فِي كُلِّ طُرُقِكَ ٱعْرِفْهُ، وَهُوَ يُقَوِّمُ سُبُلَكَ.

Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.

٧ 7 لَا تَكُنْ حَكِيمًا فِي عَيْنَيْ نَفْسِكَ. ٱتَّقِ ٱلرَّبَّ وَٱبْعُدْ عَنِ ٱلشَّرِّ،

Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!

٨ 8 فَيَكُونَ شِفَاءً لِسُرَّتِكَ، وَسَقَاءً لِعِظَامِكَ.

Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.

٩ 9 أَكْرِمِ ٱلرَّبَّ مِنْ مَالِكَ وَمِنْ كُلِّ بَاكُورَاتِ غَلَّتِكَ،

Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!

١٠ 10 فَتَمْتَلِئَ خَزَائِنُكَ شِبْعًا، وَتَفِيضَ مَعَاصِرُكَ مِسْطَارًا.

Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.

١١ 11 يَا ٱبْنِي، لَا تَحْتَقِرْ تَأْدِيبَ ٱلرَّبِّ وَلَا تَكْرَهْ تَوْبِيخَهُ،

Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!

١٢ 12 لِأَنَّ ٱلَّذِي يُحِبُّهُ ٱلرَّبُّ يُؤَدِّبُهُ، وَكَأَبٍ بِٱبْنٍ يُسَرُّ بِهِ.

For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.

١٣ 13 طُوبَى لِلْإِنْسَانِ ٱلَّذِي يَجِدُ ٱلْحِكْمَةَ، وَلِلرَّجُلِ ٱلَّذِي يَنَالُ ٱلْفَهْمَ،

Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;

١٤ 14 لِأَنَّ تِجَارَتَهَا خَيْرٌ مِنْ تِجَارَةِ ٱلْفِضَّةِ، وَرِبْحَهَا خَيْرٌ مِنَ ٱلذَّهَبِ ٱلْخَالِصِ.

for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.

١٥ 15 هِيَ أَثْمَنُ مِنَ ٱلَّلآلِئِ، وَكُلُّ جَوَاهِرِكَ لَا تُسَاوِيهَا.

Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.

١٦ 16 فِي يَمِينِهَا طُولُ أَيَّامٍ، وَفِي يَسَارِهَا ٱلْغِنَى وَٱلْمَجْدُ.

Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.

١٧ 17 طُرُقُهَا طُرُقُ نِعَمٍ، وَكُلُّ مَسَالِكِهَا سَلَامٌ.

Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.

١٨ 18 هِيَ شَجَرَةُ حَيَاةٍ لِمُمْسِكِيهَا، وَٱلْمُتَمَسِّكُ بِهَا مَغْبُوطٌ.

Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.

١٩ 19 ٱلرَّبُّ بِٱلْحِكْمَةِ أَسَّسَ ٱلْأَرْضَ. أَثْبَتَ ٱلسَّمَاوَاتِ بِٱلْفَهْمِ.

Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.

٢٠ 20 بِعِلْمِهِ ٱنْشَقَّتِ ٱللُّجَجُ، وَتَقْطُرُ ٱلسَّحَابُ نَدًى.

Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.

٢١ 21 يَا ٱبْنِي، لَا تَبْرَحْ هَذِهِ مِنْ عَيْنَيْكَ. ٱحْفَظِ ٱلرَّأْيَ وَٱلتَّدْبِيرَ،

Min sønn! La dem ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!

٢٢ 22 فَيَكُونَا حَيَاةً لِنَفْسِكَ، وَنِعْمَةً لِعُنُقِكَ.

Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.

٢٣ 23 حِينَئِذٍ تَسْلُكُ فِي طَرِيقِكَ آمِنًا، وَلَا تَعْثُرُ رِجْلُكَ.

Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.

٢٤ 24 إِذَا ٱضْطَجَعْتَ فَلَا تَخَافُ، بَلْ تَضْطَجِعُ وَيَلُذُّ نَوْمُكَ.

Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.

٢٥ 25 لَا تَخْشَى مِنْ خَوْفٍ بَاغِتٍ، وَلَا مِنْ خَرَابِ ٱلْأَشْرَارِ إِذَا جَاءَ.

Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!

٢٦ 26 لِأَنَّ ٱلرَّبَّ يَكُونُ مُعْتَمَدَكَ، وَيَصُونُ رِجْلَكَ مِنْ أَنْ تُؤْخَذَ.

For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.

٢٧ 27 لَا تَمْنَعِ ٱلْخَيْرَ عَنْ أَهْلِهِ، حِينَ يَكُونُ فِي طَاقَةِ يَدِكَ أَنْ تَفْعَلَهُ.

Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!

٢٨ 28 لَا تَقُلْ لِصَاحِبِكَ: «ٱذْهَبْ وَعُدْ فَأُعْطِيَكَ غَدًا» وَمَوْجُودٌ عِنْدَكَ.

Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks!

٢٩ 29 لَا تَخْتَرِعْ شَرًّا عَلَى صَاحِبِكَ، وَهُوَ سَاكِنٌ لَدَيْكَ آمِنًا.

Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!

٣٠ 30 لَا تُخَاصِمْ إِنْسَانًا بِدُونِ سَبَبٍ، إِنْ لَمْ يَكُنْ قَدْ صَنَعَ مَعَكَ شَرًّا.

Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!

٣١ 31 لَا تَحْسِدِ ٱلظَّالِمَ وَلَا تَخْتَرْ شَيْئًا مِنْ طُرُقِهِ،

Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!

٣٢ 32 لِأَنَّ ٱلْمُلْتَوِيَ رَجْسٌ عِنْدَ ٱلرَّبِّ، أَمَّا سِرُّهُ فَعِنْدَ ٱلْمُسْتَقِيمِينَ.

For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.

٣٣ 33 لَعْنَةُ ٱلرَّبِّ فِي بَيْتِ ٱلشِّرِّيرِ، لَكِنَّهُ يُبَارِكُ مَسْكَنَ ٱلصِّدِّيقِينَ.

Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.

٣٤ 34 كَمَا أَنَّهُ يَسْتَهْزِئُ بِٱلْمُسْتَهْزِئِينَ، هَكَذَا يُعْطِي نِعْمَةً لِلْمُتَوَاضِعِينَ.

Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.

٣٥ 35 ٱلْحُكَمَاءُ يَرِثُونَ مَجْدًا وَٱلْحَمْقَى يَحْمِلُونَ هَوَانًا.

De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.