Markos 3
1 Yisa kuru a pira nan nya kuti Nlira kudya, umon unan kotun ncara yita nan nye.
En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
2 Idinaghe iyizi iyene sa aba shinu ninghe liri na Sabbath. Iwadin pizuru finu nliru fo na iba seghe nin tånu.
Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
3 Yisa woro unan kotun chare, ''Fita u yisin kitik mine,''
Jesus sa til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram til meg.”
4 A nin woro nanite, ''uchau nworu isu katwa ma gegeme liri na Sabbathe sa kananzang; isun ulaiya sa imolu?'' Itunna iso tik.
Så spurte han fariseerne:”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.
5 A gitirno ayenje nani vat nin tinanayi, bari ngbas nibinayi mine, aworon nnite, “Nakpa uchara fe.” A nakpa unin Yisa tunna akurtuno uni uchine.
Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
6 A Farisawa nuzu deidei isu uzuru nan na Horidiyawa, i tere tinu mine urum, inan se libau nmolughe.
Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.
7 Yisa tunna a gya nin nono katwa me udu kurawa. Ligozin nanit gbardang dofino unuzun nan nya Galili nin Yahudiya,
Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
8 nin nuzun nan nya Urushalima, Idumiya udu duru nbun urdun udu kusarin Tayar nin Sidon. Ligozin nanit lanza vat imon ile na awa din sue, itunna ida kitime.
9 A woro nanan katwa me iceo uzirgin nmyene susut, bara ligozi nanite wa pardizughe kang, bari gbardang mine, iwa masin nafo ima turunghe.
Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.
10 Ashino nin nanit kang, gbardang nale na iwa di nin tikonu ngangang wa din shò nati nwo ise ududughe.
Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
11 Kubi ko na anan na gbergenu wa yeneghe, nò kutein nbun me nin kuchulu, iworo, “Fe Gono Kutellẹri.”
Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte:”Du er Guds sønn!”
12 A kpada ani kang nin likara yeje iwa tinani anit yinighe.
Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
13 A ghana kitene likup, anin yichila ale na adin nin suwe itunna ida kitime.
Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,
14 A fere likure nin nan waba (ale na awa ninani lisa, nono kadura), bara inan so nin ghe ligowe anan tuzo nani udun di sun wazi,
valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.
15 inan se likaran nnutuzunu na gbergenu.
Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.
16 A fere likure nin nan waba: Simon anaghe lisa Bitrus;
De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,
17 Yakubu usaun Zabedi, nin Yuhana gwanan Yakubu (alenge na awa ni nani lisa Boanerges, watu nonon ntutuzu);
Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte”tordensønnene”,
18 nin Anderawus, Filibus, Bartalamawus, Matiyu, Toma, Yakub usaun Alfiyus, Taddawus, Simon Zelotu,
Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon”seloten”
19 nin Yahuda Iskariyoti ule na aba lewughe.
og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
20 A tunna a gya udu kilari, ligozin nanite zuro gbardang tutung na ise kubi nli nimonli wang ba.
Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.
21 Na anan game nlanza ubelenghe, inuzu udun di yichulughe, iworo kibinaye nwulu.
Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham.”Han er gått fra vettet!” sa de.
22 Anan niyerte na iwa dak unuzun Urshalime woro, “Adumun nagbergenu unuzun Beelzub,” tutung “nan nya likara ndya nagbergenuari adin nutunuzunu agbergene mun.”
Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa:”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
23 Yisa yicila nani udak kitime a belle nani uliru nin tinan tigoldo, “Iyiziari Shetan ba nutunu Shetan ku?
Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa:”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?
24 Kipin tigoh nwa gatizin kiwasa kiyisina ba.
Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.
25 I wa din woro kilari ngatizinawang, na kiwasa kiyisina ba.
Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.
26 Andi Shetan nfita akoso litime, na awasa a se likara inyisinu ba, tutung imalin mere ine.
Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.
27 Na umon wasa apira kilarin nan likara a tuzu imonme sa uworo atu atere unan likare ba. Anin se likara likiri nimone nya kilare.
Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
28 Kidegenghari ndin belu minu, vat nalapi nanit asurne iwasa ikusu anin, umunu ngbasin nazu lisa Kutellẹ na anit din su;
En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.
30 Yisa wa belin ulire nani bara na iwa din du au “Adinin funu unanzang.”
Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
31 Uname nin nuana me da kitime ida yisina ndas. I tó iyicilaghe.
Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
32 Ligozin sosino ikilighe, i lirina ninghe, “Naffine nin nuanafe yisin ndas, ayedi nani iyinin kiti ka na uduku.”
33 A kpana aworo nani, “A yaghari a nanighe nan nuananighe?”
Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
34 A yenje anite na isosin na iwa kilinghe, a woro, “yenen alele re an nanigh nan nuana nighe!”
Han så på dem som satt rundt seg og sa:”Dette er moren min og søsknene mine.
35 Vat nlenge na adin su imon kibinayj Kutellẹ, unitere gwananing kilime, a gwananing kishono, amere tutung unaning.”
Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
