< Luka 5 >

1 Nene icizina, ligozi nanit wa kilinghe idin lanzu nliru Kutelle, ame wa yisin ngau kurawa.
En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.
2 Ayene tizirgin nmyin tiba yisin ngau kurawa. Anan nduwane wandi imal nuzu nanya tizirge, idin kussu tikuma.
Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.
3 Yesu wa piru nanya njirgin Simon a woroghe a cancanah udu ubune, a so nanya nzirge anin durssozo annite.
Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Na amala udursuzu nanite, a woro Simon ku, “Ayiru uzirge a domun kiti chonchome bara nduwaned.”
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon:”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 Bitrus kpana a woro, “Cikilari, timorin katuwa, nati kifo imon ba, bara ligbulan fe, mba tuu tikume ku.”
”Herre”, sa Simon,”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”
6 Na ita nani ikifo iboo gbardang, tukume putuzo.
Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!
7 Iyicila adon mine nin nacara na idi nton tizirgi ida bun nani, idah ida kullo tizirge icizina wulu nanya nmyen.
Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Na Bitrus nyene nani adio nabunu Yesu anin din sughe, “Cacanah kupo nighe, bara na meng unan kulapari, Cikilari.”
Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa:”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”
9 Imone wa tighe Zikiki, ligowe nan nale na awadi nanghinu nin kifu nibowe ulenge na iwa yiru.
Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.
10 Ulele wa munun Yakubu nin Yohanna asaun Zabadi, alenge na iwadi ligowe nin Bitrus. Yesu woro Simon, “Ku na uwa lanza fiu ba, bara nenen udu ubun uba kifizu annit.”
Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon:”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 Kubi ko na inutuno tizirgi mine ndas, isuna imone vat idofin ghe.
Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
12 Uwadi nani kubi, na awadi nanya nkan kupin nigbire, umong unit wa duku nin tikuturu. Na ayene Yesu ku, adio nbun mye adin nfoghe nacara aworo, “Cikilari assa uyinna uwasa ushino nin mye.”
En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba:”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 Yesu nakpa ucara mye adudo ghe, a woroghe, “Meng nyinna. Shino.” Kitene tikuture tina tishino.
Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.
14 A kpada ghe yenju awa bwllin umon, a woroghe, “Caanfi, udurso litife kiti npirist, caan udi ni uhadaya nwesu fe bara ubellun Musa, bara ushaida kiti mine.”
Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa:”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Uliru litime mala kiti piit, Ligozi nanit gbardang dah kitime nwonu ilanza ghe, ndursuzu nani nan nshizinu nin tikonu mine.
Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.
16 Bara nani asuna nani apira nanya kusho usame, bara anan tah nliran.
Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
17 Iwa duku nlon liri na awadi ndursuzu nanit, a Farisiyawa na nan wucu kidegen wa duku, alle na iwa nucu niti ngangan nanya nmyin Ngalili a Uyahudiya nin kakpiri Urushalima. Agang Kutelle wadi litime nworo a shhizin nin nanit.
En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne og de skriftlærde blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18 Nene amon annit da, nin nmong unan nkonu npenu nfunu, ipizira libau longo na iba dak ninghe kitin Yesu.
Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
19 Na iwa se libau nworu Idamun ninghe ubun mye ba, bara ukullu kiti, ighana kitene fitulleri kutyie itoltunnghe kiyitik nanit nbun Yesu.
20 Na awa yene uyinnu mine sa uyenu a woro, “Ikusu alapi fe.”
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 Anan ninyerte nan na Farisawa icizina utiru iworo, “Ghari ule na adin tizogo? ghari nwasa awesu kulapi, nbanin Kutelle?”
”Hva er dette for en fyr som spotter Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde.”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 Yesu wa yinin ukpilizu nibinai mine, a kauwa a woro nani, “Iyaghari ntah idi kpilizuwe nanya nibinai mine?
Jesus forsto hva de tenkte og sa:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?
23 Uyemeri dinin dedei nbellu, 'Iwese alapi fe sa fita ucinu?”
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som det er å si’Jeg tilgir deg syndene dine?’”
24 Bara inan yinno gonon nnit dinin likara nanya inyulele akusu kulapi, nworo fi, 'Fita uyiru kuppe, fe unya udu kilari.'”
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
25 Na nin mollu kubi ba nbun mine a fita a yauna kuppe mye na wa nnonku akpilla kilari mye adin nzazinu Kutelle.
Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang:”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
26 Ko gha imone wa tighe zikiki izazina lisa Kutelle, fiu da nani iworo, “Tiyene imon ipese kitimone.”
27 Na ile imone nkatah, Yesu nuzu kikane adi yene umon unan sesun ngandu lissa mye lawi, asosin kudanga nsesun ngandu mye, a woroghe, “Dofini.”
Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller som het Levi sitte utenfor tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.
28 Lawi suna vat imon ile na awa dumun adofinghe.
Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Lawi yicila ubuki udiya kilari mye bara Yesu, anan sesun ngandu gbardang wa dak ku, among annit wa sosin nanghe idin leo ligowe kutebule.
Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 Afarisiyawa nin nan ninyerte wadi ngondilu nbun nan nan kadura mye, iworo, “Iyaghari ntah idin lii nin nso na nan sesun ngandu ligowe na nan kulapi?”
Fariseerne, og spesielt de skriftlærde blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene:”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”
31 Yesu kauwa nani, annit alenge na idi acine, na idinin su nnan nizu nkan ba, anan tikonuari cas dinin su nnan nkan.
Jesus svarte:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.
32 Na ina dakk nyicila annit alau ba, ayicila anan kulapi ituba.”
Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
33 Inug bellinghe, “Nono kadura Yohanna asa itere tinu nin nliran, nono kadura na Farisiyawa asa isu nani inung nono kadura fe din nlii isono.”
De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa:”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 Yesu woro nani, “Umon wasa aterunu kwanya tiyime yita nanghinu?”
Da svarte Jesus:”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?
35 Bara ayiri ba dak na iba da yiru kwanya tiyome, nanya naleli ayirere iba teru tinu.”
Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”
36 Yesu tutunn lira nanghinu nin tinan tigoldo, na umon wasa ayira kupari kupese avah kukuse mun ba, asa asu nani, aba jariu kuzeni kupese, kuzeni kupese wasa ado dert nin kukuse ba.
Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa:”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.
37 Tutun na umon wasa ayira nmyen narua ata lisu likuse ba asa asu nani, nmyen narau mipese ba tutu nin lisuwe, nmyen narauwe mala kiti, linin lisuwe putto.
Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.
38 Bara nmyen narau mipese, ibati minin nanya lisu lipese lilau.
Nei, ny vin må fylles i nye sekker.
39 Na umon, asa asono nmyen narau mikuse, adin piziru mipese, bara aba woru, 'Mikuse katin.'”
Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”

< Luka 5 >