< Wǝⱨiy 6 >
1 Andin Ⱪoza yǝttǝ peqǝtning birini aqⱪanda, mǝn ⱪarap turdum. Tɵt ⱨayat mǝhluⱪtin birining güldürmamidǝk awaz bilǝn: «Kǝl!» deginini anglidim.
Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom!
2 Kɵrdümki, mana bir aⱪ at kǝldi! Atⱪa mingüqining ⱪolida bir oⱪ-ya bar idi; uningƣa bir taj berildi. U ƣǝlibǝ ⱪilƣuqi süpitidǝ zǝpǝr ⱪuqux üqün jǝnggǝ atlandi.
Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det blev gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier.
3 Ⱪoza ikkinqi peqǝtni aqⱪanda, ikkinqi ⱨayat mǝhluⱪning: «Kǝl!» deginini anglidim.
Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom!
4 Yǝnǝ bir at otturiƣa qiⱪti, uning rǝnggi ⱪipⱪizil idi. Atⱪa mingüqigǝ yǝr yüzidiki tinqliⱪni elip ketix wǝ insanlarni ɵzara ⱪirƣinqiliⱪⱪa selix ⱨoⱪuⱪi berildi. Uningƣa yǝnǝ qong bir ⱪiliq berildi.
Og det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd.
5 Ⱪoza üqinqi peqǝtni aqⱪanda, üqinqi ⱨayat mǝhluⱪning: «Kǝl!» deginini anglidim. Mǝn kɵrdümki, mana bir ⱪara at kǝldi. Atⱪa mingüqining ⱪolida bir taraza bar idi.
Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd.
6 Tɵt ⱨayat mǝhluⱪning arisidin: — «Bir tawaⱪ buƣday bir dinarius pulƣa, Üq tawaⱪ arpa bir dinarius pulƣa setilidu. Əmma zǝytun yeƣiƣa wǝ xarabⱪa zǝrǝr yǝtküzmigin!» — degǝndǝk bir awazni anglidim.
Og jeg hørte likesom en røst midt iblandt de fire livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.
7 Ⱪoza tɵtinqi peqǝtni aqⱪanda, tɵtinqi ⱨayat mǝhluⱪning: «Kǝl!» degǝn awazini anglidim.
Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom!
8 Kɵrdümki, mana bir tatirang atni kɵrdüm. Atⱪa mingüqining ismi «Ɵlüm» idi. Uning kǝynidin tǝⱨtisara ǝgixip keliwatatti. Ularƣa yǝr yüzining tɵttin birigǝ ⱨɵkümranliⱪ ⱪilip, ⱪiliq, aqarqiliⱪ, waba wǝ yǝr yüzidiki yirtⱪuq ⱨaywanlar arⱪiliⱪ adǝmni ɵltürüx ⱨoⱪuⱪi berildi. (Hadēs )
Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det blev gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden. (Hadēs )
9 Ⱪoza bǝxinqi peqǝtni aqⱪanda, Hudaning sɵz-kalami üqün wǝ izqil guwaⱨliⱪ bǝrgǝnliki wǝjidin ɵltürülgǝnlǝrning janlirini ⱪurbangaⱨning tegidǝ kɵrdüm.
Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og for det vidnesbyrds skyld som de hadde;
10 Ular ⱪattiⱪ awaz bilǝn nida selixip: — Əy ⱨakimmutlǝⱪ Igimiz, muⱪǝddǝs wǝ ⱨǝⱪiⱪiy Bolƣuqi! Sǝn ⱪaqanƣiqǝ yǝr yüzidǝ turuwatⱪanlarni soraⱪ ⱪilmay, ulardin ⱪenimizning intiⱪamini almaysǝn? — deyixǝtti.
og de ropte med høi røst og sa: Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
11 Ularning ⱨǝrbirigǝ birdin aⱪ ton berildi. Ularƣa, ɵzünglarƣa ohxax ɵltürülidiƣan ⱪul-buradǝrliringlar ⱨǝm ⱪerindaxliringlarning sani toxⱪuqǝ azƣinǝ waⱪit aram elixinglar kerǝk, dǝp eytildi.
Og det blev gitt hver av dem en lang hvit kjortel, og det blev sagt til dem at de ennu skulde slå sig til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som herefter skulde slåes ihjel likesom de selv, blev fullt.
12 Andin mǝn Ⱪoza altinqi peqǝtni aqⱪinida kɵrdümki, mana dǝⱨxǝtlik bir yǝr tǝwrǝx yüz bǝrdi, ⱪuyax bǝǝyni ⱪara yungdin toⱪulƣan bɵzdǝk ⱪapⱪara rǝnggǝ, tolun ay bolsa ⱪanning rǝnggigǝ kirdi.
Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod,
13 Ənjür dǝrihining ⱪattiⱪ boranda silkinixidin ǝnjür ƣoriliri yǝrgǝ tɵkülgǝndǝk, asmandiki yultuzlarmu yǝr yüzigǝ tɵküldi.
og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind.
14 Asman huddi oram yazmining türülginidǝk ƣayib boldi, ⱨǝrbir taƣ wǝ aral ornidin yɵtkǝldi;
Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted.
15 ⱨǝmdǝ dunyadiki padixaⱨlar, mɵtiwǝrlǝr, sǝrdarlar, baylar, küqlüklǝr, ⱪullar wǝ ⱨɵrlǝrning ⱨǝmmisi ɵngkürlǝrgǝ wǝ taƣlarning kamarliriƣa yoxurundi.
Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene,
16 Ular taƣlarƣa wǝ ⱪoram taxlarƣa mundaⱪ dǝp jar saldi: — «Üstimizgǝ qüxünglar! Bizni tǝhttǝ Olturƣuqining siymasidin ⱨǝm Ⱪozining ƣǝzipidin yoxurunglar wǝ saⱪlanglar!
og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
17 Qünki Ularning dǝⱨxǝtlik ƣǝzǝp küni kǝldi, ǝmdi kim put tirǝp turalisun?!».
For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?