Ⱪanun xǝrⱨi 12
1 Ata-bowiliringlarning Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigar silǝrning igilixinglarƣa beridiƣan zeminda turƣanda, yǝr yüzidiki barliⱪ künliringlarda kɵngül ⱪoyup tutuxunglar kerǝk bolƣan bǝlgilimilǝr ⱨǝm ⱨɵkümlǝr mana munulardur: —
Dette er dei loverne og bodi de skal halda dykk etter i det landet som Herren, fedreguden dykkar, hev gjeve dykk; lat deim aldri ganga dykk or minne so lenge de liver på jordi:
2 Silǝr ⱨǝydǝp qiⱪarƣan ǝllǝrning egiz taƣlar, dɵnglǝr wǝ ⱨǝrbir yexil dǝrǝh astidiki ɵz ilaⱨlirining ⱪulluⱪida bolƣan ibadǝtgaⱨlirini tǝltɵküs yoⱪitixinglar kerǝk;
Der som dei folki de tek landet frå, hev dyrka gudarne sine, der skal de gjera det audt, på dei høge fjell og på haugar og under sigrøne tre.
3 Ularning ⱪurbangaⱨlirini buzunglar, but tüwrüklirini qeⱪinglar wǝ axǝraⱨlirini ot bilǝn kɵydürüwetinglar; ilaⱨlirining oyma mǝbudlirini kesip taxlanglar; ularning isim-namlirinimu xu yǝrdin yoⱪitixinglar kerǝk.
De skal riva ned altari deira, og slå sund minnesteinarne; dei heilage trei deira skal de brenna, og hogga sund gudebilæti, og rydja ut namni deira der dei hev vore.
4 Silǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning hizmitidǝ ulardǝk ⱪilmanglar,
Når de dyrkar Herren, dykkar Gud, skal de ikkje fara åt som dei folki gjorde;
5 bǝlki Pǝrwǝrdigar Hudayinglar Ɵz namini tiklǝx üqün barliⱪ ⱪǝbililiringlarning zeminliri arisidin talliƣan, Ɵz turalƣusi bolƣan jayni izdǝnglar, xu yǝrgǝ kelinglar;
de skal søkja til den staden som Herren, dykkar Gud, vel seg til bustad i eit av fylki dykkar; dit skal du koma,
6 xu yǝrgǝ silǝr kɵydürmǝ wǝ inaⱪliⱪ ⱪatarliⱪ ⱪurbanliⱪinglarni, mǝⱨsulatliringlardin ondin biri bolƣan ɵxrilǝrni, ⱪolunglardiki kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝlǝrni, ⱪǝsǝmgǝ baƣliⱪ ⱨǝdiyǝlǝrni, ihtiyariy ⱨǝdiyǝlǝrni wǝ ⱪoy-kala padiliringlarning tunji balilirini ǝkilisilǝr;
og dit skal de føra brennofferi og slagtofferi dykkar, og tiendi og reidorne dykkar, og gåvorne dykkar, både deim de hev lova, og deim de gjev i godvilje, og frumsungarne av storfeet og småfeet dykkar.
7 Silǝr ailǝngdikilǝr bilǝn ⱪoxulup xu yǝrdǝ Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning aldida ziyapǝt ⱪilinglar, silǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglar silǝrni bǝrikǝtligǝn ⱪol ǝmgikinglarning mewisidin xadlinisilǝr.
Og der skal de halda måltid for Herrens åsyn, de og huslydarne dykkar, og gleda dykk i alt det de hev vunne med arbeidet dykkar, og som Herren, dykkar Gud, hev velsigna dykk med.
8 Silǝr biz bügün ⱪilƣinimizdǝk, yǝni ⱨǝrbiringlar ɵz bilgininglarqǝ ⱪilƣininglardǝk ⱪilmasliⱪinglar kerǝk;
De må ikkje gjera so som me gjer her i dag - for no gjer kvar det han sjølv held for rett -
9 Qünki Pǝrwǝrdigar Hudayinglar silǝrgǝ beridiƣan aramliⱪ ⱨǝm mirasⱪa tehi yetip kǝlmidinglar.
av di de endå ikkje er komne til den heimen og den odelseigni som Herren vil gjeva dykk.
10 Biraⱪ silǝr Iordan dǝryasidin ɵtüp, Pǝrwǝrdigar Hudayinglar silǝrgǝ miras ⱪilip beridiƣan zeminƣa olturaⱪlaxⱪandin keyin, xundaⱪla u silǝrni ǝtrapinglardiki barliⱪ düxmǝnliringlardin ⱪutⱪuzup aram bǝrgǝndin keyin, silǝr tinq-aman turƣanda,
Men når de hev gjenge yver Jordan, og sett dykk ned i det landet som Herren, dykkar Gud, gjev dykk til odel og eiga, og han hev gjeve dykk ro for alle fiendar rundt ikring, so de bur trygt,
11 xu qaƣda Pǝrwǝrdigar Hudayinglar Ɵz namini ⱪoyidiƣan bir jay bolidu; silǝr xu yǝrgǝ kɵydürmǝ wǝ inaⱪliⱪ ⱪatarliⱪ ⱪurbanliⱪinglarni, mǝⱨsulatliringlardin ondin biri bolƣan ɵxrilǝrni, ⱪolunglardiki kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝlǝrni wǝ Pǝrwǝrdigarƣa atap ⱪǝsǝm ⱪilƣan esil ⱨǝdiyǝlǝrni ǝkilisilǝr;
då vil han kåra seg ein bustad millom dykk, og dit skal det koma med alt det eg segjer dykk fyre: brennofferi og slagtofferi dykkar, tiendi og reidorne og alle dei valde gåvorne som de hev lova Herren.
12 wǝ Pǝrwǝrdigar Hudayinglar aldida xadlinisilǝr, yǝni silǝr, oƣul-ⱪizliringlar, ⱪul-dedǝkliringlar wǝ silǝr bilǝn bir yǝrdǝ turuwatⱪan Lawiylar (qünki ularning aranglarda ⱨeqⱪandaⱪ nesiwisi yaki mirasi yoⱪtur) ⱨǝmminglar xadlinisilǝr.
Og de skal gleda dykk for Herrens åsyn, de og sønerne og døtterne dykkar, og drengjerne og tenestgjentorne, og levitarne som bur hjå dykk; for dei hev ikkje fenge nokon arvlut tilliks med dykk.
13 Sǝn kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪliringni udul kǝlgǝn jaylarda ⱪilmasliⱪ üqün kɵngül ⱪoyƣin;
Agta deg at du ikkje ber fram brennofferi dine kvar du kjem på det.
14 Pǝⱪǝt Pǝrwǝrdigar ⱨǝmmǝ ⱪǝbililiringning zeminliri arisidin talliƣan jayda kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪliringni ⱪil wǝ xu jayda mening sanga barliⱪ tapiliƣinimƣa ǝmǝl ⱪil.
På den staden som Herren vel seg ut i eit av fylki dykkar, der skal du ofra brennofferi dine, og der skal du gjera alt anna eg segjer deg fyre.
15 Ⱨalbuki, sǝn kɵnglüng tartⱪiniqǝ Pǝrwǝrdigar Hudaying seni bǝrikǝtligini boyiqǝ xǝⱨǝr-yeziliringda ⱨalal ⱨaywanlarni soyup (huddi jǝrǝn yaki keyik gɵxidin yegǝngǝ ohxax), gɵx yesǝng bolidu; mǝyli pak, mǝyli napak kixilǝr bolsun ularning gɵxini yesǝ bolidu.
Men elles kann de slagta, og eta kjøt so mykje du hev hug til, i alle heimarne dykkar, etter som Herren, dykkar Gud, gjev dykk råd til. Både ureine og reine kann eta det, liksom det var gasella eller hjort,
16 Silǝr pǝⱪǝt uni ⱪeni bilǝn ⱪoxup yemǝslikinglar kerǝk; silǝr ⱪenini su tɵkkǝndǝk yǝrgǝ tɵküwetixinglar kerǝk.
so nær som blodet; det må de ikkje eta; de skal slå det ut på marki liksom vatn.
17 Sǝn axliⱪtin, yengi xarabtin, zǝytun meyidin ondin biri bolƣan ɵxriliringni yaki kala-ⱪoy padiliringning tunji balilirini, yaki ⱪǝsǝmgǝ baƣliⱪ ⱨǝdiyǝliringni, ihtiyariy ⱨǝdiyǝliringni yaki ⱪolungdiki kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝliringni xǝⱨǝr-yeziliringda yemǝsliking kerǝk;
Tiendi av kornet ditt og av vinen og oljen, og frumsungarne av storfeet og småfeet ditt, og loveofferi som du hev vigt, og gåvorne som du gjev i godvilje, og reidorne som du ber fram, det må du ikkje eta heime i di eigi bygd.
18 bǝlki bularni Pǝrwǝrdigar Hudaying aldida, Pǝrwǝrdigar Hudaying tallaydiƣan jayda yeyixing kerǝk, yǝni sǝn, oƣlung, ⱪizing, ⱪul-dediking wǝ sǝn bilǝn bir yǝrdǝ turuwatⱪan Lawiylar birgǝ yesǝng bolidu; wǝ sǝn Pǝrwǝrdigar Hudaying aldida ǝmgikingning barliⱪ mewisidin xadlinisǝn.
For Herrens åsyn, på den staden han vel seg ut, skal du eta det, du og son sin og dotter di, og drengen og tenestgjenta, og leviten som bur innan portarne dine, og du skal gleda deg for Herrens åsyn i alt det du hev vunne med arbeidet ditt;
19 Ɵzünggǝ ⱨezi bolƣinki, sǝn zeminda turƣan barliⱪ künliringdǝ Lawiylardin waz kǝqmǝsliking kerǝk.
men agta deg at du aldri gløymer leviten so lenge du liver i landet ditt!
20 Pǝrwǝrdigar Hudaying sanga wǝdǝ ⱪilƣandǝk qegraliringni kengǝytkǝndǝ, sǝn kɵnglüng tartip: «gɵx yǝymǝn» desǝng, sǝn kɵnglüngning tartⱪiniqǝ gɵx yesǝng bolidu.
Når Herren, din Gud, aukar riket ditt, soleis som han hev lova deg, og du tenkjer som so: «No vil eg eta kjøt, » av di du hev hug på kjøt, so kann du eta kjøt so mykje du vil.
21 Əgǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglar Ɵz namini ⱪoyuxⱪa tallaydiƣan jay sǝndin bǝk yiraⱪ bolsa, sǝn Pǝrwǝrdigar sanga tǝⱪdim ⱪilƣan kala-ⱪoylardin elip soyisǝn; mǝn sanga tapiliƣandǝk ularni soyisǝn wǝ xǝⱨǝr-yeziliring iqidǝ kɵnglüng tartⱪiniqǝ boƣuzlap yǝysǝn.
Hev du lang veg til den staden som Herren, din Gud, hev valt seg til bustad, so må du gjera som eg hev sagt, og slagta noko av storfeet og småfeet som Herren hev gjeve deg, og eta det i bygdi di, so mykje som du hev hug til.
22 Jǝrǝn yaki keyik yegǝndǝk ularni yǝysǝn; mǝyli pak mǝyli napak kixilǝr bolsun uning gɵxidin yesǝ bolidu.
Men du må eta det liksom det var gasella eller hjort; både ureine og reine kann eta det.
23 Pǝⱪǝt xuningdin ⱨezi bolƣinki, ularning ⱪenini yemǝ; qünki jan degǝn ⱪandidur; sǝn gɵxni jan bilǝn ⱪoxup yemǝsliking kerǝk.
Men kom i hug at du ikkje et blodet! For i blodet er livet, og du må ikkje eta livet saman med kjøtet.
24 Sǝn ⱪanni yemǝsliking kerǝk; bǝlki uni suni yǝrgǝ tɵkkǝndǝk yǝrgǝ tɵküwǝt.
Du må ikkje eta blodet; du skal slå det ut på marki liksom vatn.
25 Sǝn uni yemǝsliking kerǝk; xundaⱪ ⱪilsang ⱨaling wǝ sǝndin keyinki baliliringning ⱨali yahxi bolidu; qünki sǝn Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ durus bolƣanni ⱪilƣan bolisǝn.
Et det ikkje, so skal det ganga deg vel, og borni dine og, for di du gjer det som er rett i Herrens augo.
26 Biraⱪ sǝndiki Pǝrwǝrdigarƣa atiƣan wǝ ⱪǝsǝmgǝ baƣliⱪ nǝrsilǝrni bolsa, sǝn ularni elip Pǝrwǝrdigar tallaydiƣan jayƣa apirisǝn;
Men vigslegåvorne som du vil gjeva og loveofferi, skal du taka og føra til den staden som Herren hev valt seg ut.
27 sǝn [xu yǝrdǝ] Pǝrwǝrdigar Hudayingning ⱪurbangaⱨi üstidǝ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪliringni, gɵx bilǝn ⱪenini sunƣin; baxⱪa ⱪurbanliⱪliringning ⱪeninimu Pǝrwǝrdigar Hudayingning ⱪurbangaⱨi üstidǝ ⱪuyƣin wǝ gɵxini yegin.
Brennofferi dine skal du ofra på Herrens altar, både kjøtet og blodet; av slagtofferi skal blodet hellast ut på altaret; men kjøtet kann du eta.
28 Mǝn sanga tapiliƣan bu barliⱪ sɵzlǝrgǝ ⱪulaⱪ selip kɵngül bɵlgin. Xundaⱪ ⱪilsang, Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning nǝziridǝ yahxi wǝ durus bolƣanni ⱪilƣan bolisǝn wǝ ɵz ⱨaling wǝ sǝndin keyinki ǝwladliringning ⱨali yahxi bolidu.
Lyd då etter alle desse ordi som eg segjer deg no, og ber deim i hugen, so det kann ganga deg og borni dine vel i all æva, for di du gjer det som er godt og rett i augo åt Herren, din Gud!
29 Pǝrwǝrdigar Hudaying sǝn baridiƣan yǝrdiki ǝllǝrning zeminini igilixing üqün ularni sening aldingda yoⱪitidu. Xu qaƣda, sǝn ularning zeminini igilǝp xu yǝrdǝ turƣiningda,
Når Herren, din Gud, hev rudt ut for deg dei folki du no fer imot og vil driva burt, og når du hev jaga deim ut og sett deg ned i landet deira,
30 Xu ǝllǝr aldingda yoⱪitilƣandin keyin, ularning izidin mengixⱪa eziⱪturulmasliⱪing üqün ɵzünggǝ ⱨezi bol wǝ: — «Bu ǝllǝr ɵz ilaⱨlirining ibaditini ⱪandaⱪ tutⱪan bolƣiydi? Mǝnmu xundaⱪ ⱪilip baⱪayqu!» dǝp ularning ilaⱨlirini ⱨeq izdimǝ.
agta deg då at du ikkje vert dåra og fylgjer i fotfaret deira, etter dei hev vorte utøydde for augo dine! Du skal ikkje spyrja etter gudarne deira og segja: «Korleis tente desse folki gudarne sine? Eg vil gjera som dei.»
31 Sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingning hizmitidǝ bolƣiningda ⱪǝt’iy ularning yoli boyiqǝ ix tutmasliⱪing kerǝk; qünki nemǝ ix Pǝrwǝrdigarƣa yirginqlik bolsa, nemǝ ix Uningƣa nǝprǝtlik bolsa, ular ɵz ilaⱨliri üqün xu ixlarni ⱪilƣan; ular ⱨǝtta ɵz oƣullirini wǝ ⱪizlirinimu ilaⱨliriƣa atap otta kɵydürüp kǝlgǝn.
Far aldri åt som dei gjer, når du dyrkar Herren, din Gud; for alt det som Herren mislikar, og som er ein styggedom hans augo, det gjer dei for gudarne sine; jamvel sønerne og døtterne sine brenner dei til æra for desse gudarne sine.
32 Mǝn silǝrgǝ tapiliƣanliki ǝmǝllǝrgǝ ǝmǝl ⱪilixⱪa kɵngül bɵlünglar; uningƣa ⱨeq nemǝ ⱪoxmanglar, uningdin ⱨeq nǝrsini qiⱪiriwǝtmǝnglar.
Alt det eg segjer dykk fyre, skal de gøyma i hjarta, og liva etter det; de må ingen ting leggja attåt, og ingen ting taka ifrå.
