Rosullarning paaliyǝtliri 18
1 Bu ixlardin keyin, Pawlus Afina xǝⱨiridin ayrilip Korint xǝⱨirigǝ bardi.
Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.
2 U u yǝrdǝ Pontus ɵlkisidǝ tuƣulƣan Akwila isimlik bir Yǝⱨudiy bilǝn uning ayali Priskillani uqratti. Ular [Rim] [imperatori] Klawdiyusning barliⱪ Yǝⱨudiylar Rim xǝⱨiridin qiⱪip ketixi kerǝk, degǝn yarliⱪi sǝwǝblik yeⱪinda Italiyǝdin kǝlgǝnidi. Pawlus ular bilǝn tonuxup,
Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,
3 ular bilǝn kǝsipdax bolƣaqⱪa, billǝ turup ixlidi (qünki ular qedirqiliⱪ bilǝn xuƣullinatti).
og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.
4 Ⱨǝrbir xabat künidǝ u Yǝⱨudiylarning sinagogiƣa kirip, Yǝⱨudiylar wǝ greklar bilǝn munazirilixip ularni [Hudaning sɵz-kalamiƣa] ⱪayil ⱪilixⱪa tirixatti.
Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.
5 Biraⱪ Silas bilǝn Timotiy Makedoniyǝdin kǝlgǝndin keyin, Pawlus sɵz-kalamni yǝtküzüxkǝ aldiridi, jan kɵydürüp Yǝⱨudiylarƣa: — Əysa — Mǝsiⱨning Ɵzidur, dǝp guwaⱨliⱪ bǝrdi.
Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.
6 Lekin, ular uningƣa ⱪarxi qiⱪip uni ⱨaⱪarǝtlidi. Buning bilǝn Pawlus pexini ⱪeⱪip, ularƣa: — Ɵz ⱪeninglar ɵz bexinglarƣa qüxsun! Mǝn buningƣa jawabkar ǝmǝsmǝn! Bügündin baxlap, mǝn [silǝrdin burulup] yat ǝlliklǝrgǝ barimǝn, — dedi.
Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.
7 Buning bilǝn Pawlus ulardin ayrilip, Titiyus Yustus isimlik, Hudadin ⱪorⱪidiƣan bir kixining ɵyigǝ berip turdi. Uning ɵyi sinagogning yenida idi.
Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.
8 Əmdi sinagogning qongi Krispus pütün ailisidikilǝr bilǝn Rǝbgǝ etiⱪad ⱪildi. Nurƣun Korintliⱪlarmu bu hǝwǝrni anglap, etiⱪad ⱪilip qɵmüldürüxni ⱪobul ⱪildi.
Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.
9 Rǝb keqidǝ Pawlusⱪa bir ƣayibanǝ kɵrünüx arⱪiliⱪ wǝⱨiy yǝtküzüp uningƣa: — Ⱪorⱪma, süküt ⱪilmay sɵzlǝ,
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
10 qünki Mǝn sǝn bilǝn billǝ. Ⱨeqkim sanga ⱪol selip zǝrǝr yǝtküzmǝydu, qünki Mening bu xǝⱨǝrdǝ nurƣun kixilirim bar, — dedi.
Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.
11 Xuning bilǝn Pawlus u yǝrdǝ bir yil altǝ ay turup, u yǝrdiki kixilǝr arisida Hudaning sɵz-kalamini ɵgǝtti.
Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.
12 Əmma Galliyo Ahaya ɵlkisining waliysi bolƣan waⱪtida, Yǝⱨudiylar birlixip Pawlusni tutup Galliyoning «soraⱪ tǝhti»ning aldiƣa apirip, uning üstidin: Bu adǝm kixilǝrni ⱪanunƣa hilap ⱨalda Hudaƣa ibadǝt ⱪilixⱪa ⱪayil ⱪiliwatidu! — dǝp xikayǝt ⱪildi.
Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.
14 Pawlus aƣzini aqay dǝp turuxiƣa, waliy Galliyo Yǝⱨudiylarƣa: — Dǝrwǝⱪǝ, i Yǝⱨudiylar, bu xikayitinglar birǝr naⱨǝⱪliⱪ yaki eƣir jinayǝt toƣrisida bolƣan bolsa, sǝwrqanliⱪ bilǝn silǝrgǝ ⱪulaⱪ salsam orunluⱪ bolatti.
Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;
15 Biraⱪ bu ix [pǝⱪǝt] bǝzi nam-isimlar, sɵzlǝr wǝ ɵzünglarning [Tǝwrat] ⱪanuninglar üstidǝ talax-tartixlarƣa qetixliⱪ ikǝn, uni ɵzünglar bir tǝrǝp ⱪilinglar! Mǝn bundaⱪ ixlarƣa soraⱪqi bolmaymǝn! — dedi.
men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.
16 Xuning bilǝn u ularni soraⱪ tǝhti aldidin ⱨǝydǝp qiⱪardi.
Og han drev dem bort fra domstolen.
17 Halayiⱪ sinagogning qongi Sostenisni tutuwelip, soraⱪ tǝhtining aldida ⱪattiⱪ urƣili turdi. Biraⱪ [waliy] Galliyo bu ixlarning ⱨeqⱪaysisiƣa ⱪilqǝ pisǝnt ⱪilmidi.
Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.
18 Pawlus Korint xǝⱨiridǝ yǝnǝ kɵp künlǝrni ɵtküzgǝndin keyin, ⱪerindaxlar bilǝn hoxlixip, Priskilla wǝ Akwilalarning ⱨǝmraⱨliⱪida kemigǝ olturup, Suriyǝgǝ ⱪarap kǝtti. [Yolƣa qiⱪixtin ilgiri] u Kǝnⱪriya xǝⱨiridǝ Hudaƣa iqkǝn bir ⱪǝsimidin qaqlirini qüxürüwǝtkǝnidi.
Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.
19 Ular Əfǝsus xǝⱨirigǝ barƣandin keyin, u Priskilla wǝ Akwilani ⱪaldurup ⱪoyup ɵzi [xu yǝrdiki] sinagogⱪa kirip, Yǝⱨudiylar bilǝn munazirilǝxti.
Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.
20 Ular uni uzunraⱪ turuxⱪa tǝlǝp ⱪiliwidi, u ⱪoxulmay,
Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,
21 «Mǝn ⱪandaⱪla bolmisun kelǝr ⱨeytni Yerusalemda ɵtküzimǝn; andin Huda buyrusa, silǝrning yeninglarƣa yǝnǝ kelimǝn», — dǝp ular bilǝn hoxlixip, Əfǝsustin kemǝ bilǝn yolƣa qiⱪti.
men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus
22 U Ⱪǝysǝriyǝ xǝⱨiridǝ kemidin qüxüp, [Yerusalemƣa] qiⱪip jamaǝt bilǝn ⱨal soraxⱪandin keyin, Antakya xǝⱨirigǝ qüxüp kǝtti.
og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.
23 Antakyada bir mǝzgil turƣandin keyin, u yǝnǝ yolƣa qiⱪip Galatiya wǝ Frigiyǝ yurtlirini bir-birlǝp arilap, barƣanla yeridǝ barliⱪ muhlislarning etiⱪadini ⱪuwwǝtlidi.
Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.
24 Bu arida, Iskǝndǝriyǝ xǝⱨiridǝ tuƣulƣan Apollos isimlik bir Yǝⱨudiy Əfǝsus xǝⱨirigǝ kǝldi. U natiⱪ adǝm bolup, muⱪǝddǝs yazmilardin helila qongⱪur sawati bar adǝm idi.
Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.
25 U Rǝbning yoli toƣruluⱪ tǝlim alƣan bolup, otluⱪ roⱨ bilǝn Əysa ⱨǝⱪⱪidǝ ǝynǝn sɵzlǝp tǝlim berǝtti. Biraⱪ uning hǝwiri pǝⱪǝt Yǝⱨya [pǝyƣǝmbǝr]ning yürgüzgǝn qɵmüldürüxi bilǝn qǝklinǝtti.
Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.
26 U sinagogda yürǝklik sɵzlǝxkǝ baxlidi. Uni angliƣan Priskilla bilǝn Akwila uni ɵyigǝ elip berip, uningƣa Hudaning yolini tehimu tǝpsiliy qüxǝndürdi.
Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.
27 Keyin, Apollos Ahaya ɵlkisigǝ barmaⱪqi bolƣanda, [Əfǝsusluⱪ] ⱪerindaxlar [Ahayadiki] muhlislarƣa hǝt yezip, ulardin Apollosni ⱪarxi elixni bǝkmu tǝlǝp ⱪildi. U xu yǝrgǝ berip, Hudaning meⱨir-xǝpⱪiti arⱪiliⱪ etiⱪad ⱪilƣanlarƣa ⱪoxulup, ularƣa zor yardǝmdǝ boldi.
Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;
28 Qünki u hǝlⱪ-alǝm aldida Yǝⱨudiylar bilǝn munazirilixip, ularƣa küqlük rǝddiyǝ berip, muⱪǝddǝs yazmilarni xǝrⱨlixi bilǝn Mǝsiⱨning Əysa ikǝnlikini ispatlap bǝrdi.
for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.
