Mezmurlar 69
1 Müzik şefi için - “Zambaklar” makamında - Davut'un mezmuru Kurtar beni, ey Tanrı, Sular boyuma ulaştı.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 Dipsiz batağa gömülüyorum, Basacak yer yok. Derin sulara battım, Sellere kapıldım.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 Tükendim feryat etmekten, Boğazım kurudu; Gözlerimin feri sönüyor Tanrım'ı beklemekten.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Yok yere benden nefret edenler Saçlarımdan daha çok. Kalabalıktır canıma kasteden haksız düşmanlarım. Çalmadığım malı nasıl geri verebilirim?
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 Akılsızlığımı biliyorsun, ey Tanrı, Suçlarım senden gizli değil.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Ya Rab, Her Şeye Egemen RAB, Utanmasın sana umut bağlayanlar benim yüzümden! Ey İsrail'in Tanrısı, Benim yüzümden sana yönelenler rezil olmasın!
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 Senin uğruna hakarete katlandım, Utanç kapladı yüzümü.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 Kardeşlerime yabancı, Annemin öz oğullarına uzak kaldım.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 Çünkü evin için gösterdiğim gayret beni yiyip bitirdi, Sana edilen hakaretlere ben uğradım.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 Oruç tutup ağlayınca, Yine hakarete uğradım.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 Çula büründüğüm zaman Alay konusu oldum.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 Kent kapısında oturanlar beni çekiştiriyor, Sarhoşların türküsü oldum.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 Ama benim duam sanadır, ya RAB. Ey Tanrı, sevginin bolluğuyla, Güvenilir kurtarışınla uygun gördüğünde Yanıtla beni.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Beni çamurdan kurtar, İzin verme batmama; Benden nefret edenlerden, Derin sulardan kurtulayım.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Seller beni sürüklemesin, Engin beni yutmasın, Ölüm çukuru ağzını üstüme kapamasın.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Yanıt ver bana, ya RAB, Çünkü sevgin iyidir. Yüzünü çevir bana büyük merhametinle!
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 Kulundan yüzünü gizleme, Çünkü sıkıntıdayım, hemen yanıtla beni!
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Yaklaş bana, kurtar canımı, Al başımdan düşmanlarımı.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 Bana nasıl hakaret edildiğini, Utandığımı, rezil olduğumu biliyorsun; Düşmanlarımın hepsi senin önünde.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Hakaret kalbimi kırdı, dertliyim, Acılarımı paylaşacak birini bekledim, çıkmadı, Avutacak birini aradım, bulamadım.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 Yiyeceğime zehir kattılar, Sirke içirdiler susadığımda.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Önlerindeki sofra tuzak olsun onlara, Yandaşları için kapan olsun!
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Gözleri kararsın, göremesinler! Bellerini hep bükük tut!
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Gazabını yağdır üzerlerine, Öfkenin ateşi yapışsın yakalarına!
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Issız kalsın konakları, Çadırlarında oturan olmasın!
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 Çünkü senin vurduğun insanlara zulmediyor, Yaraladığın insanların acısını konuşuyorlar.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Ceza yağdır başlarına, Senin tarafından aklanmasınlar!
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Yaşam kitabından silinsin adları, Doğrularla yan yana yazılmasınlar!
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 Bense ezilmiş ve kederliyim, Senin kurtarışın, ey Tanrı, bana bir kale olsun!
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 Tanrı'nın adını ezgilerle öveceğim, Şükranlarımla O'nu yücelteceğim.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 RAB'bi bir öküzden, Boynuzlu, tırnaklı bir boğadan Daha çok hoşnut eder bu.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 Mazlumlar bunu görünce sevinsin, Ey Tanrı'ya yönelen sizler, yüreğiniz canlansın.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 Çünkü RAB yoksulları işitir, Kendi tutsak halkını hor görmez.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 O'na övgüler sunun, ey yer, gök, Denizler ve onlardaki bütün canlılar!
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 Çünkü Tanrı Siyon'u kurtaracak, Yahuda kentlerini onaracak; Halk oraya yerleşip sahibi olacak.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 Kullarının çocukları orayı miras alacak, O'nun adını sevenler orada oturacak.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
