2 Samuel 22
1 RAB, Davut'u bütün düşmanlarının ve Saul'un elinden kurtardığı gün Davut RAB'be şu ezgiyi okudu.
David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
2 Şöyle dedi: “RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır,
«Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
3 Tanrım, kayamdır, O'na sığınırım, Kalkanım, güçlü kurtarıcım, Korunağım, sığınacak yerimdir. Kurtarıcım, zorbalıktan beni sen kurtarırsın!
Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
4 Övgüye değer RAB'be seslenir, Kurtulurum düşmanlarımdan.
Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
5 Çünkü ölüm dalgaları beni kuşattı, Yıkım selleri bastı,
Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
7 Sıkıntı içinde RAB'be yakardım, Tanrım'a seslendim. Tapınağından sesimi duydu, Haykırışım kulaklarına ulaştı.
Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
8 O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı, Titreyip sarsıldı göklerin temelleri, Çünkü RAB öfkelenmişti.
Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
9 Burnundan duman yükseldi, Ağzından kavurucu ateş Ve korlar fışkırdı.
Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
10 Kara buluta basarak Gökleri yarıp indi.
Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
11 Bir Keruv'a binip uçtu, Rüzgarın kanatları üstünde belirdi.
Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
12 Karanlığı örtündü, Kara bulutları kendine çardak yaptı.
Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
13 Varlığının parıltısından Korlar savruluyordu.
Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
14 RAB göklerden gürledi, Duyurdu sesini Yüceler Yücesi.
Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
15 Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı, Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.
Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
16 RAB'bin azarlamasından, Burnundan çıkan güçlü soluktan, Denizin dibi göründü, Yeryüzünün temelleri açığa çıktı.
Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
17 RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu, Çıkardı beni derin sulardan.
Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
18 Beni zorlu düşmanımdan, Benden nefret edenlerden kurtardı, Çünkü onlar benden daha güçlüydü.
Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
19 Felaket günümde karşıma dikildiler, Ama RAB bana destek oldu.
Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
20 Beni huzura kavuşturdu, Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.
Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
21 RAB doğruluğumun karşılığını verdi, Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.
Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
22 Çünkü RAB'bin yolunda yürüdüm, Tanrım'dan uzaklaşarak kötülük yapmadım.
For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
23 O'nun bütün ilkelerini göz önünde tuttum, Kurallarından ayrılmadım.
Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
24 O'nun önünde kusursuzdum, Suç işlemekten sakındım.
So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
25 Bu yüzden RAB beni doğruluğuma Ve gözünde pak yaşayışıma göre ödüllendirdi.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
26 Sadık kuluna sadakat gösterir, Kusursuz olana kusursuz davranırsın.
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
27 Pak olanla pak olur, Eğriye eğri davranırsın.
Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
28 Alçakgönüllüleri kurtarır, Gururluları gözler, gururunu kırarsın.
For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
29 Ya RAB, ışığım sensin! Karanlığımı aydınlatırsın.
For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
30 Desteğinle akıncılara saldırır, Seninle surları aşarım, Tanrım.
Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
31 Tanrı'nın yolu kusursuzdur, RAB'bin sözü arıdır. O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
32 Var mı RAB'den başka tanrı? Tanrımız'dan başka kaya var mı?
For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
33 Sığınağım Tanrı'dır, Yolumu doğru kılan O'dur.
Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
34 Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi, Doruklarda tutar beni.
som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
35 Bana savaşmayı öğretti, Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.
som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
36 Bana zafer kalkanını bağışlarsın, Alçakgönüllülüğün beni yüceltir.
Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
37 Bastığım yerleri genişletirsin, Burkulmaz bileklerim.
Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
38 Düşmanlarımı kovalayıp yok ettim, Hepsi yok olmadan geri dönmedim.
Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
39 Onları ezip yok ettim, kalkamaz oldular, Ayaklarımın altına serildiler.
Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
40 Savaş için beni güçle donattın, Bana başkaldıranları önümde yere serdin.
Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
41 Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın, Benden nefret edenleri yok ettim.
Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
42 Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı; RAB'bi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.
Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
43 Yerin tozu gibi onları ezdim, Sokak çamuru gibi ayağımın altında çiğnedim.
Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
44 Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın, Uluslara önder olarak beni korudun, Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.
Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
45 Yabancılar bana boyun eğiyor, Duyar duymaz sözümü dinliyorlar.
Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
46 Yabancıların betleri benizleri attı, Titreyerek çıkıyorlar kalelerinden.
Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
47 RAB yaşıyor! Kayam'a övgüler olsun! Yücelsin kurtarıcım, Kayam Tanrım!
Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
48 O'dur öcümü alan, Halkları bana bağımlı kılan.
Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
49 Düşmanlarımdan kurtarır, Başkaldıranlardan üstün kılar beni, Zorbaların elinden alır.
og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
50 Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB, Adını ilahilerle öveceğim.
Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
51 RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır, Meshettiği krala, Davut'a ve soyuna Sonsuza dek sevgi gösterir.”
For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
