< Hosea 10 >

1 Ko e vaine mōmoa ʻa ʻIsileli, ʻoku ne fua mai kiate ia pe: ʻo fakatatau ki he lahi ʻo hono fua kuo ne fakalahi ʻae ngaahi feilaulauʻanga; ʻo fakatatau ki he lelei ʻo hono fonua kuo nau ngaohi ʻae ngaahi tamapua masani.
Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mere frukt han fikk, desto flere alter bygget han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han sig.
2 Kuo mavahevahe honau loto; ko eni, ʻe ʻilo kuo nau hala: te ne lī hifo honau ngaahi feilaulauʻanga, pea maumauʻi ʻenau ngaahi tamapua.
Deres hjerte er falskt, nu skal de bøte; han skal bryte ned deres altere og ødelegge deres billedstøtter;
3 He te nau pehē ni, “ʻOku ʻikai hamau tuʻi, koeʻuhi naʻe ʻikai te mau manavahē kia Sihova; pea ko e hā ʻe fai maʻamautolu ʻe ha tuʻi?”
ja, nu skal de si: Vi har ingen konge; for vi har ikke fryktet Herren, og kongen, hvad kan vel han gjøre for oss?
4 Kuo nau lea ʻaki ʻae ngaahi lea, ʻo tuki loi ʻi he fai ʻae fuakava: ko ia kuo tupu ʻae fakamaau ʻo hangē ko e hemiloki ʻi he luoluo ʻoe ngoue.
De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter op som giftige urter på markens furer.
5 ‌ʻE manavahē ʻae kakai ʻo Samēlia, koeʻuhi ko e ngaahi pulu siʻi ʻa Pete-ʻAveni: ʻe tangilāulau ai ʻae kakai ʻo ia, mo e kau taulaʻeiki ʻaia naʻe fiefia ai, koeʻuhi ko hono nāunau, ko e meʻa ʻi heʻene mahuʻi mei ai.
For Bet-Avens kalv er Samarias innbyggere i angst; ja, dens folk sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den - for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem.
6 ‌ʻE ʻave ia foki ki ʻAsilia ko e meʻaʻofa ki he tuʻi ko Salepi: ʻe hoko ʻae mā kia ʻIfalemi, pea ʻe mā ʻa ʻIsileli ʻi heʻene fakakaukau ʻaʻana.
Også den skal føres til Assur, som en gave til kong Jareb; skam skal Efra'im høste, og Israel skal skamme sig over sitt råd.
7 Ka ko Samēlia, ʻe tapipi hono tuʻi, ʻo hangē ko e koā mei he fukahi vai.
Samarias konge skal bli borte som en spån på vannets flate.
8 ‌ʻE ʻauha foki ʻae ngaahi potu māʻolunga ʻo ʻAveni, ko e angahala ʻa ʻIsileli: ko e ʻakau talatala mo e tiseli ʻe tupu hake ʻi honau ngaahi feilaulauʻanga; pea te nau lea ki he ngaahi moʻunga, ʻo pehē, “ʻUfiʻufi kimautolu;” pea ki he ngaahi tafungofunga, ʻo pehē, “Taʻomia kimautolu.”
Og Avens offerhauger, Israels synd, skal tilintetgjøres; torner og tistler skal skyte op på deres altere, og de skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss!
9 “ʻE ʻIsileli, kuo ke angahala talu mei he ngaahi ʻaho ʻo Kipea: naʻa nau tuʻu ʻi ai: ko e tau ʻi Kipea ki he fānau ʻae angahia naʻe ʻikai te ne fakamoʻua ʻakinautolu.
Fra Gibeas dager av har du syndet, Israel! Der er de blitt stående, uten at krigen mot nidingene har nådd dem i Gibea.
10 ‌ʻOku ʻi heʻeku holi ke tautea ʻakinautolu; pea ʻe fakataha ʻae kakai kiate kinautolu, ʻoka nau ka haʻisia ʻakinautolu ʻi heʻena ongo luo.
Efter min lyst vil jeg tukte dem, og folkeslag skal samles imot dem, når jeg binder dem fast til begge deres misgjerninger.
11 Ko ʻIfalemi ko e pulu mui kuo akonekina, ʻoku manako ke malaki [ʻae koane]: ka naʻaku laka ʻi hono kia matamatalelei: te u ngaohi ʻa ʻIfalemi ke heka; ʻe toho huo ʻa Siuta, pea momosi hono kelekele fefeka ʻe Sēkope.
Efra'im er en opøvd kvige, som gjerne vil treske, men jeg legger et åk på dens fagre hals; jeg vil spenne Efra'im for, Juda skal pløie, Jakob skal harve.
12 Tūtuuʻi kiate kimoutolu ʻi he angatonu, utu ʻi he ʻaloʻofa, fakamolū ʻae kelekele; ʻoku tuku vaoa he ko e kuonga eni ke kumi kia Sihova, kaeʻoua ke ne hāʻele mai, pea fakaʻuha ʻae māʻoniʻoni kiate kimoutolu.
Så eder en sæd, som rettferdigheten krever, få eder en høst efter kjærlighetens bud, bryt eder nytt land! For nu er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over eder.
13 Kuo mou keli ʻaki ʻae huo toho ʻi he angakovi, kuo mou utu ʻi he angahia; kuo mou kai ʻae fua ʻoe loi: koeʻuhi kuo ke falala ki ho hala, mo hono tokolahi ʻo hoʻo kau tangata mālohi.
I har pløid ugudelighet, I har høstet urett, I har ett løgnens frukt; for du har satt din lit til din ferd og til dine mange helter.
14 Ko ia ʻe tupu ʻae maveuveu ʻi he lotolotonga ʻoe kakai, pea ʻe maumauʻi ho ngaahi kolo tau, hangē naʻe maumauʻi ʻe Salimani ʻa Peteapeli ʻi he ʻaho ʻoe tau: naʻe lailai ʻae faʻē mo feleteni mo ʻene fānau.
Derfor skal det reise sig et krigsbulder blandt dine stammer, og alle dine festninger skal ødelegges, likesom Salman ødela Bet-Arbel på stridens dag, da både mor og barn blev knust.
15 ‌ʻE pehē ʻae fai ʻe Peteli kiate kimoutolu, koeʻuhi ko hoʻomou ngaahi angakovi lahi: ʻi ha pongipongi pe ʻe mātuʻaki tuʻusi ʻae tuʻi ʻo ʻIsileli.
Sådant skal Betel føre over eder for eders store ondskaps skyld; når det lysner til dag, er det ute, aldeles ute med Israels konge.

< Hosea 10 >