< Jobho 12 >
1 Ipapo Jobho akapindura akati:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Zvirokwazvo imi muri vanhu, uye uchenjeri huchafa nemi!
Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
3 Asi neniwo ndinonzwisisa semi; handisi muduku kwamuri. Ndianiko asingazivi zvinhu zvose izvi?
Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
4 “Ndava chiseko kushamwari dzangu, kunyange ndakadana kuna Mwari akapindura, ndava chiseko zvacho, kunyange ndakarurama uye ndisina chandingapomerwa!
Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
5 Varume vagere zvakanaka vanoshora nhamo, vachiti ndiwo magumo avaya vane tsoka dzinotedzemuka.
Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
6 Matende amakororo haakanganiswe, uye vaya vanotsamwisa Mwari vagere zvakanaka, ivo vanotakura mwari wavo mumaoko avo.
Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
7 “Asi bvunza mhuka, uye dzichakudzidzisa, kana shiri dzedenga, idzo dzichakuudza;
Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
8 kana taura kunyika, ichakudzidzisa, kana hove dzegungwa ngadzikuzivise.
eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
9 Ndechipiko pane zvose izvi chisingazivi kuti ruoko rwaJehovha rwakaita izvi?
Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
10 Upenyu hwezvisikwa zvose huri muruoko rwake, nokufema kwavanhu vamarudzi ose.
han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
11 Ko, nzeve haiedzi mashoko sorurimi runoravira chokudya here?
Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
12 Ko, uchenjeri hahuwanikwi pakati pavatana here? Ko, kuwanda kwoupenyu hakuuyisi kunzwisisa here?
Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
13 “Uchenjeri nesimba ndezvaMwari; kudzidzisa nokunzwisisa ndezvake.
Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
14 Zvaanenge akoromora hakuna anozvivakazve; murume waanenge apfigira mujeri haangasunungurwi.
Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
15 Kana akadzivisa kunaya kwemvura, kuoma kunovapo; kana akairegedzera, nyika inoparadzwa.
Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
16 Simba nokukunda ndezvake; anonyengerwa nomunyengeri vose ndevake.
Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
17 Anodzinga makurukota asina nguo uye anoita kuti vatongi vave mapenzi.
Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
18 Anobvisa zvisungo zvakaiswa namadzimambo agosunga zviuno zvavo nomucheka.
Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
19 Anodzinga vaprista vasina nguo uye anobvisa pachigaro vanhu vakanguri vadzika midzi.
Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
20 Anofumbira miromo yavapi vamazano vavanovimba navo, uye anobvisa kunzwisisa kwavakuru.
Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
21 Anodurura kushorwa pamakurukota uye anokutunura zvombo zvavane simba.
Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
22 Anobudisa pachena zvinhu zvakadzama zverima, uye anouyisa mimvuri mikuru kuchiedza.
Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
23 Anoita kuti ndudzi dzive huru, uye anodziparadza; anowanza ndudzi, uye anodziparadzira.
Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
24 Anotorera vatungamiri venyika kunzwisisa kwavo; anovaendesa vachingodzungaira pasina nzira.
Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
25 Vanotsvanzvadzira murima vasina chiedza; anoita kuti vadzedzereke sezvidhakwa.
de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.