Salmos 44

1 Ó Deus, nós ouvimos com os nossos ouvidos, e nossos paes nos teem contado a obra que fizeste em seus dias, nos tempos da antiguidade.

Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.

2 Como expelliste as nações com a tua mão e os plantaste a elles: como affligiste os povos e os derribaste.

Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.

3 Pois não conquistaram a terra pela sua espada, nem o seu braço os salvou, mas a tua dextra e o teu braço, e a luz da tua face, porquanto te agradaste d'elles.

For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.

4 Tu és o meu Rei, ó Deus: ordena salvações para Jacob.

Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!

5 Por ti escornearemos os nossos inimigos: pelo teu nome pizaremos os que se levantam contra nós:

Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.

6 Pois eu não confiarei no meu arco, nem a minha espada me salvará.

For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.

7 Mas tu nos salvaste dos nossos inimigos, e confundiste os que nos aborreciam.

Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.

8 Em Deus nos gloriamos todo o dia, e louvamos o teu nome eternamente (Selah)

Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)

9 Mas agora tu nos rejeitaste e nos confundiste, e não saes com os nossos exercitos.

Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.

10 Faze-nos retirar do inimigo, e aquelles que nos odeiam nos saqueiam para si.

Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.

11 Tu nos entregaste como ovelhas para comer, e nos espalhaste entre as nações.

Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.

12 Tu vendes por nada o teu povo, e não augmentas a tua riqueza com o seu preço.

Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.

13 Tu nos pões por opprobrio aos nossos visinhos, por escarneo e zombaria de aquelles que estão á roda de nós.

Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.

14 Tu nos pões por proverbio entre as nações, por movimento de cabeça entre os povos.

Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.

15 A minha confusão está constantemente diante de mim, e a vergonha do meu rosto me cobre:

Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,

16 Á voz d'aquelle que affronta e blasphema, por causa do inimigo e do vingador.

ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.

17 Tudo isto nos sobreveiu: comtudo não nos esquecemos de ti, nem nos houvemos falsamente contra o teu concerto.

Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.

18 O nosso coração não voltou atraz, nem os nossos passos se desviaram das tuas veredas;

Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,

19 Ainda que nos quebrantaste n'um logar de dragões, e nos cobriste com a sombra da morte.

at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.

20 Se nós esquecemos o nome do nosso Deus, e estendemos as nossas mãos para um deus estranho,

Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,

21 Porventura não esquadrinhará Deus isso? pois elle sabe os segredos do coração.

skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.

22 Sim, por amor de ti, somos mortos todo o dia: somos tidos na conta de ovelhas para o matadouro.

Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.

23 Desperta, porque dormes, Senhor? acorda, não nos rejeites para sempre.

Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!

24 Porque escondes a tua face, e te esqueces da nossa miseria e da nossa oppressão?

Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?

25 Pois a nossa alma está abatida até ao pó; o nosso ventre se apega á terra.

For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.

26 Levanta-te em nosso auxilio, e resgata-nos por amor das tuas misericordias.

Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!