Romerne 7

1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?

Or don’t you know, brothers (for I speak to men who know the law), that the law has dominion over a man for as long as he lives?

2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.

For the woman that has a husband is bound by law to the husband while he lives, but if the husband dies, she is discharged from the law of the husband.

3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.

So then if, while the husband lives, she is joined to another man, she would be called an adulteress. But if the husband dies, she is free from the law, so that she is no adulteress, though she is joined to another man.

4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.

Therefore, my brothers, you also were made dead to the law through the body of Messiah, that you would be joined to another, to him who was raised from the dead, that we might produce fruit to God.

5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;

For when we were in the flesh, the sinful passions which were through the law worked in our members to bring out fruit to death.

6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.

But now we have been discharged from the law, having died to that in which we were held; so that we serve in newness of the spirit, and not in oldness of the letter.

7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»

What shall we say then? Is the law sin? May it never be! However, I wouldn’t have known sin except through the law. For I wouldn’t have known coveting unless the law had said, “You shall not covet.”

8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.

But sin, finding occasion through the commandment, produced in me all kinds of coveting. For apart from the law, sin is dead.

9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,

I was alive apart from the law once, but when the commandment came, sin revived and I died.

10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,

The commandment which was for life, this I found to be for death;

11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.

for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.

12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.

Therefore the law indeed is holy, and the commandment holy, righteous, and good.

13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.

Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, was producing death in me through that which is good; that through the commandment sin might become exceedingly sinful.

14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.

For we know that the law is spiritual, but I am fleshly, sold under sin.

15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.

For I don’t understand what I am doing. For I don’t practise what I desire to do; but what I hate, that I do.

16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.

But if what I don’t desire, that I do, I consent to the law that it is good.

17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.

So now it is no more I that do it, but sin which dwells in me.

18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.

For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don’t find it doing that which is good.

19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.

For the good which I desire, I don’t do; but the evil which I don’t desire, that I practise.

20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.

But if what I don’t desire, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwells in me.

21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.

I find then the law that, while I desire to do good, evil is present.

22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,

For I delight in God’s Torah after the inward person,

23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.

but I see a different law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity under the law of sin which is in my members.

24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?

What a wretched man I am! Who will deliver me out of the body of this death?

25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.

I thank God through Yeshua the Messiah, our Lord! So then with the mind, I myself serve God’s Torah, but with the flesh, sin’s law.