Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
psalmus David quarta sabbati Deus ultionum Dominus Deus ultionum libere egit
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
exaltare qui iudicas terram redde retributionem superbis
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
usquequo peccatores Domine usquequo peccatores gloriabuntur
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
effabuntur et loquentur iniquitatem loquentur omnes qui operantur iniustitiam
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
populum tuum Domine humiliaverunt et hereditatem tuam vexaverunt
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
viduam et advenam interfecerunt et pupillos occiderunt
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
et dixerunt non videbit Dominus nec intelleget Deus Iacob
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
intellegite qui insipientes estis in populo et stulti aliquando sapite
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
qui plantavit aurem non audiet aut qui finxit oculum non considerat
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
qui corripit gentes non arguet qui docet hominem scientiam
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
Dominus scit cogitationes hominum quoniam vanae sunt
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
beatus homo quem tu erudieris Domine et de lege tua docueris eum
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
ut mitiges ei a diebus malis donec fodiatur peccatori fovea
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
quia non repellet Dominus plebem suam et hereditatem suam non derelinquet
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
quoadusque iustitia convertatur in iudicium et qui iuxta illam omnes qui recto sunt corde diapsalma
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
quis consurget mihi adversus malignantes aut quis stabit mecum adversus operantes iniquitatem
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
nisi quia Dominus adiuvit me paulo minus habitavit in inferno anima mea (questioned)
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
si dicebam motus est pes meus misericordia tua Domine adiuvabat me
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo consolationes tuae laetificaverunt animam meam
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
numquid aderit tibi sedis iniquitatis qui fingis dolorem in praecepto
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
captabunt in animam iusti et sanguinem innocentem condemnabunt
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
et factus est Dominus mihi in refugium et Deus meus in adiutorem spei meae
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
et reddet illis iniquitatem ipsorum et in malitia eorum disperdet eos disperdet illos Dominus Deus noster
