Salmenes 90

1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.

A Prayer of Moses, the man of God. Lord, a habitation Thou — Thou hast been, To us — in generation and generation,

2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.

Before mountains were brought forth, And Thou dost form the earth and the world, Even from age unto age Thou [art] God.

3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»

Thou turnest man unto a bruised thing, And sayest, Turn back, ye sons of men.

4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.

For a thousand years in Thine eyes [are] as yesterday, For it passeth on, yea, a watch by night.

5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;

Thou hast inundated them, they are asleep, In the morning as grass he changeth.

6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.

In the morning it flourisheth, and hath changed, At evening it is cut down, and hath withered.

7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.

For we were consumed in Thine anger, And in Thy fury we have been troubled.

8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.

Thou hast set our iniquities before Thee, Our hidden things at the light of Thy face,

9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.

For all our days pined away in Thy wrath, We consumed our years as a (meditation)

10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.

Days of our years, in them [are] seventy years, And if, by reason of might, eighty years, Yet [is] their enlargement labour and vanity, For it hath been cut off hastily, and we fly away.

11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?

Who knoweth the power of Thine anger? And according to Thy fear — Thy wrath?

12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.

To number our days aright let [us] know, And we bring the heart to wisdom.

13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!

Turn back, O Jehovah, till when? And repent concerning Thy servants.

14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!

Satisfy us at morn [with] Thy kindness, And we sing and rejoice all our days.

15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!

Cause us to rejoice according to the days Wherein Thou hast afflicted us, The years we have seen evil.

16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!

Let Thy work appear unto Thy servants, And Thine honour on their sons.

17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!

And let the pleasantness of Jehovah our God be upon us, And the work of our hands establish on us, Yea, the work of our hands establish it!