Salmenes 89
1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
An instruction, by Ethan the Ezrahite. Of the kind acts of Jehovah, to the age I sing, To all generations I make known Thy faithfulness with my mouth,
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
For I said, 'To the age is kindness built, The heavens! Thou dost establish Thy faithfulness in them.'
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
I have made a covenant for My chosen, I have sworn to David My servant:
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
'Even to the age do I establish thy seed, And have built to generation and generation thy throne. (Selah)
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
and the heavens confess Thy wonders, O Jehovah, Thy faithfulness also [is] in an assembly of holy ones.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
For who in the sky, Compareth himself to Jehovah? Is like to Jehovah among sons of the mighty?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
God is very terrible, In the secret counsel of His holy ones, And fearful over all surrounding Him.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
O Jehovah, God of Hosts, Who [is] like Thee — a strong Jah? And Thy faithfulness [is] round about Thee.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Thou [art] ruler over the pride of the sea, In the lifting up of its billows Thou dost restrain them.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Thou hast bruised Rahab, as one wounded. With the arm of Thy strength Thou hast scattered Thine enemies.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
Thine [are] the heavens — the earth also [is] Thine, The habitable world and its fulness, Thou hast founded them.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
North and south Thou hast appointed them, Tabor and Hermon in Thy name do sing.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
Thou hast an arm with might, Strong is Thy hand — high Thy right hand.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
Righteousness and judgment [Are] the fixed place of Thy throne, Kindness and truth go before Thy face.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
O the happiness of the people knowing the shout, O Jehovah, in the light of Thy face they walk habitually.
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
In Thy name they rejoice all the day, And in Thy righteousness they are exalted,
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
For the beauty of their strength [art] Thou, And in Thy good will is our horn exalted,
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
For of Jehovah [is] our shield, And of the Holy One of Israel our king.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Then Thou hast spoken in vision, To Thy saint, yea, Thou sayest, I have placed help upon a mighty one, Exalted a chosen one out of the people,
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
I have found David My servant, With My holy oil I have anointed him.
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
With whom My hand is established, My arm also doth strengthen him.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
An enemy exacteth not upon him, And a son of perverseness afflicteth him not.
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
And I have beaten down before him his adversaries, And those hating him I plague,
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
And My faithfulness and kindness [are] with him, And in My name is his horn exalted.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
And I have set on the sea his hand, And on the rivers his right hand.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
He proclaimeth me: 'Thou [art] my Father, My God, and the rock of my salvation.'
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
I also first-born do appoint him, Highest of the kings of the earth.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
To the age I keep for him My kindness, And My covenant [is] stedfast with him.
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
And I have set his seed for ever, And his throne as the days of the heavens.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
If his sons forsake My law, And in My judgments do not walk;
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
If My statutes they pollute, And My commands do not keep,
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
I have looked after with a rod their transgression, And with strokes their iniquity,
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
And My kindness I break not from him, Nor do I deal falsely in My faithfulness.
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
I profane not My covenant, And that which is going forth from My lips I change not.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
Once I have sworn by My holiness, I lie not to David,
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
His seed is to the age, And his throne [is] as the sun before Me,
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
As the moon it is established — to the age, And the witness in the sky is stedfast. (Selah)
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
And Thou, Thou hast cast off, and dost reject, Thou hast shown Thyself wroth With Thine anointed,
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Hast rejected the covenant of Thy servant, Thou hast polluted to the earth his crown,
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Thou hast broken down all his hedges, Thou hast made his fenced places a ruin.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Spoiled him have all passing by the way, He hath been a reproach to his neighbours,
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Thou hast exalted the right hand of his adversaries, Thou hast caused all his enemies to rejoice.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Also — Thou turnest back the sharpness of his sword, And hast not established him in battle,
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Hast caused [him] to cease from his brightness, And his throne to the earth hast cast down.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Thou hast shortened the days of his youth, Hast covered him over [with] shame. (Selah)
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Till when, O Jehovah, art Thou hidden? For ever doth Thy fury burn as fire?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Remember, I pray Thee, what [is] life-time? Wherefore in vain hast Thou created All the sons of men?
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
Who [is] the man that liveth, and doth not see death? He delivereth his soul from the hand of Sheol. (Selah) (Sheol h7585)
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Where [are] Thy former kindnesses, O Lord. Thou hast sworn to David in Thy faithfulness,
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Remember, O Lord, the reproach of Thy servants, I have borne in my bosom all the strivings of the peoples,
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
Wherewith Thine enemies reproached, O Jehovah, Wherewith they have reproached The steps of Thine anointed.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Blessed [is] Jehovah to the age. Amen, and amen!
