< Salmenes 86 >
1 Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
“A prayer of David.” Incline, O Lord, thy ear, answer me; for poor and needy am I.
2 Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
Preserve my soul; for I am pious: help thy servant, O thou my God, that trusteth in thee.
3 Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
Be gracious unto me, O Lord; for unto thee I call all the time.
4 Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
Cause to rejoice the soul of thy servant; for unto thee, O Lord, do I lift my soul.
5 For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
For thou, O Lord, art good and forgiving, and abundant in kindness unto all that call on thee.
6 Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
Give ear, O Lord, unto my prayer, and attend to the voice of my supplications.
7 Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
On the day of my distress will I call on thee; for thou wilt answer me.
8 Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
There is none like unto thee among the Gods, O Lord; and there is nothing like thy works.
9 Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
All the nations whom thou hast made shall come and bow themselves down before thee, O Lord; and they shall ascribe honor unto thy name.
10 For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
For great art thou, and doing wondrous things: thou art God by thyself alone.
11 Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
Teach me, O Lord, thy way; I will walk firmly in thy truth: unite my heart to fear thy name.
12 Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
I will thank thee, O Lord my God, with all my heart, and I will honor thy name for evermore.
13 For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol )
For thy kindness is great toward me: and thou hast delivered my soul from the grave of the lower world. (Sheol )
14 Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
O God, the presumptuous are risen up against me, and the assembly of the powerful wicked have sought after my life, and have not set thee before them.
15 Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
But thou, O Lord, art God, full of mercy, and gracious, longsuffering, and abundant in kindness and truth.
16 Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
Oh turn unto me, and be gracious unto me: give thy strength unto thy servant, and save the son of thy handmaid.
17 Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.
Display on me a sign for good, that those who hate me may see it, and be ashamed; because thou, Lord, hast helped me, and comforted me.