Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
To the choirmaster - on the Gittith of Asaph. Sing for joy to God strength our shout for joy to [the] God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Lift up music and beat a tambourine a harp pleasant with a lyre.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Blow at the new moon a ram's horn at the full moon to [the] day of festival our.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For [is] a decree for Israel it an ordinance of [the] God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
A testimony - in Joseph he established it when went out he on [the] land of Egypt a language [which] not I knew I heard.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
I removed from a burden shoulder his hands his from a basket they passed away.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
In trouble you called out and I rescued you I answered you in [the] hiding place of thunder I tested you at [the] waters of Meribah (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Listen O people my so let me warn you O Israel if you will listen to me.
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
Not it will be among you a god strange and not you must bow down to a god of foreignness.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I - [am] Yahweh God your who brought up you from [the] land of Egypt make large mouth your and I will fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
And not it listened people my to voice my and Israel not it yielded to me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
And I gave over it in [the] stubbornness of heart their they walked in own schemes their.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
If people my [will be] listening to me Israel in ways my they will walk.
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
Like a little enemies their I will subdue and on opponents their I will turn hand my.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
[those who] hate Yahweh They will cringe to him and may it be time their for ever.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
And he fed him from [the] best of [the] wheat and from a rock honey I will satisfy you.
