Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
Give ear, O Shepherd of Israel, thou who lead Joseph like a flock. Thou who sit above the cherubim, shine forth.
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Stir up thy might before Ephraim and Benjamin and Manasseh, and come to save us.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turn us again, O God, and cause thy face to shine, and we shall be saved.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O Jehovah God of hosts, how long will thou be angry against the prayer of thy people?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
Thou have fed them with the bread of tears, and given them tears to drink in large measure.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou make us hatred to our neighbors, and our enemies laugh among themselves.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine, and we shall be saved.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
Thou brought a vine out of Egypt. Thou drove out the nations, and planted it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou prepared place before it, and it took deep root, and filled the land.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
The mountains were covered with the shadow of it, and the boughs of it were like cedars of God.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
It sent out its branches to the sea, and its shoots to the River.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Why have thou broken down its walls, so that all those who pass by the way pluck it?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
The boar out of the wood ravages it, and the wild beasts of the field feed on it.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
Turn again, we beseech thee, O God of hosts. Look down from heaven, and, behold, and visit this vine,
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
and the stock which thy right hand planted, and the branch that thou made strong for thyself.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
It is burned with fire, it is cut down. They perish at the rebuke of thy countenance.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou made strong for thyself,
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
so shall we not go back from thee. Revive thou us, and we will call upon thy name.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turn us again, O Jehovah God of hosts, cause thy face to shine, and we shall be saved.
