Salmenes 2

1 Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

Why have nations tumultuously assembled? And do peoples meditate vanity?

2 Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

Station themselves do kings of the earth, And princes have been united together, Against Jehovah, and against His Messiah:

3 «Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

'Let us draw off Their cords, And cast from us Their thick bands.'

4 Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

He who is sitting in the heavens doth laugh, The Lord doth mock at them.

5 So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

Then doth He speak unto them in His anger, And in His wrath He doth trouble them:

6 «Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

'And I — I have anointed My King, Upon Zion — My holy hill.'

7 Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

I declare concerning a statute: Jehovah said unto me, 'My Son Thou [art], I to-day have brought thee forth.

8 Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

Ask of Me and I give nations — thy inheritance, And thy possession — the ends of earth.

9 Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

Thou dost rule them with a sceptre of iron, As a vessel of a potter Thou dost crush them.'

10 Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

And now, O kings, act wisely, Be instructed, O judges of earth,

11 Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

Serve ye Jehovah with fear, And rejoice with trembling.

12 Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!

Kiss the Chosen One, lest He be angry, And ye lose the way, When His anger burneth but a little, O the happiness of all trusting in Him!