< Salmenes 143 >
1 Ein salme av David. Herre, høyr mi bøn og vend øyra til mine inderlege bøner! Svara meg i din truskap, i di rettferd,
The salm of Dauid. Lord, here thou my preier, with eeris perseyue thou my biseching; in thi treuthe here thou me, in thi riytwisnesse.
2 og gakk ikkje til doms med din tenar; for ingen som liver, er rettferdig for di åsyn.
And entre thou not in to dom with thi seruaunt; for ech man lyuynge schal not be maad iust in thi siyt.
3 For fienden hev forfylgt mi sjæl, han hev krasa mitt liv til jordi, han hev sett meg av i myrkrer som dei æveleg daude.
For the enemy pursuede my soule; he made lowe my lijf in erthe. He hath set me in derk placis, as the deed men of the world,
4 Og mi ånd er vanmegtig i meg, mitt hjarta i meg er forskræmt.
and my spirit was angwischid on me; myn herte was disturblid in me.
5 Fordoms dagar kjem eg i hug, eg tenkjer på alt ditt verk og grundar på det dine hender hev gjort.
I was myndeful of elde daies, Y bithouyte in alle thi werkis; Y bithouyte in the dedis of thin hondis.
6 Mine hender retter eg til deg, som turre landet tyrster mi sjæl etter deg. (Sela)
I helde forth myn hondis to thee; my soule as erthe with out water to thee.
7 Herre, svara meg snart, mi ånd forgjengst! Løyn ikkje ditt andlit for meg, so eg skulde likjast deim som fer ned i gravi.
Lord, here thou me swiftli; my spirit failide. Turne thou not a wei thi face fro me; and Y schal be lijk to hem that gon doun in to the lake.
8 Lat meg høyra di miskunn um morgonen, for eg lit på deg! Lær meg den veg eg skal vandra, for eg lyfter mi sjæl til deg!
Make thou erli thi merci herd to me; for Y hopide in thee. Make thou knowun to me the weie in which Y schal go; for Y reiside my soule to thee.
9 Fria meg, Herre, frå mine fiendar, eg søkjer livd hjå deg.
Delyuere thou me fro myn enemyes, Lord, Y fledde to thee;
10 Lær meg å gjera din vilje, for du er min Gud! Din gode ande leide meg på jamne lendet.
teche thou me to do thi wille, for thou art my God. Thi good spirit schal lede me forth in to a riytful lond;
11 For ditt namn skuld, Herre, haldt meg i live! I di rettferd før mi sjæl ut or trengsla!
Lord, for thi name thou schalt quikene me in thin equite. Thou schalt lede my soule out of tribulacioun;
12 Og ryd i di miskunn ut mine fiendar, og øydelegg alle som trengjer mi sjæl, for eg er din tenar.
and in thi merci thou schalt scatere alle myn enemyes. And thou schalt leese alle them, that troublen my soule; for Y am thi seruaunt.