Salmenes 135
1 Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
Angraeng loe saphaw oh. Angraeng ih ahmin to saphaw oh; nangcae Angraeng ih tamnanawk, anih to saphaw oh.
2 de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
Nangcae Angraeng imthung ah angdoe kaminawk, aicae Sithaw im longhma ah angdoe kaminawk, Angraeng to saphaw oh,
3 Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
Angraeng loe hoih pongah, Angraeng to saphaw oh; anih ih ahmin saphawhaih laa to sah oh, to loe anghoe han koi hmuen ah oh.
4 For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
Angraeng mah Jakob to angmah hanah qoih, Israel to angmah ih hmuen ah suek hanah a qoih.
5 For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
Angraeng loe len, aicae Sithaw loe sithawnawk boih pongah doeh len, tiah ka panoek.
6 Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
Van hoi long, tuipuinawk hoi kathuk ahmuennawk boih ah, Angraeng mah a koeh baktiah hmuennawk to a sak.
7 han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
Anih mah long boenghaih ahmuen hoiah tamai amzamsak moe, tangphrapuekhaih hoi khotui to a sak; anih mah hmuen patuhaih ahmuen hoiah takhi to tacawtsak.
8 han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
Anih mah Izip prae ih tapen tangsuek kami hoi moinawk to hum pae boih.
9 som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
Aw Izip, nang thungah kaom Faro hoi anih ih tamnanawk boih nuiah, tanoekhaih hoi dawnrai hmuennawk to na patoh.
10 Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
Pop parai prae kaminawk to na dueksak moe, thacak siangpahrangnawk to na hum;
11 Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
Amor kaminawk ih siangpahrang Sihon, Bashan siangpahrang Og hoi siangpahrang mah uk ih Kanaan praenawk boih;
12 og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
nihcae ih prae to angmah ih kami Israelnawk hanah qawk ah a paek.
13 Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
Aw Angraeng, na hmin loe dungzan khoek to cak; Aw Angraeng, na panoekhaih doeh, adung boih khoek to om tih.
14 For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
Angraeng mah angmah ih kaminawk to lokcaek ueloe, a tamnanawk nuiah dawnpakhuemhaih tawn tih.
15 Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
Sithaw panoek ai kaminawk mah bok o ih krangnawk loe, sui, kami ban hoi sakcop ih sui hoi sumkanglung rumram ah ni oh.
16 Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
Nihcae loe pakha tawnh o, toe lok apae o thai ai; mik a tawnh o, toe hnu o thai ai;
17 dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
naa a tawnh o, toe thaih o thai ai; pakha thungah anghahhaih takhi om ai.
18 Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
Krang sah kaminawk loe krang baktiah ni oh o, krang oephaih tawn kaminawk doeh krang hoiah ni anghmong o boih.
19 Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
Aw Israel imthung takoh, Angraeng to tahamhoihaih paek oh; Aw Aaron imthung takoh, Angraeng to tahamhoihaih paek oh;
20 Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
Aw Levi imthung takoh, Angraeng to tahamhoihaih paek oh; Angraeng zii kaminawk, Angraeng to tahamhoihaih paek oh.
21 Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!
Jerusalem vangpui ah kaom Angraeng loe Zion hoiah tahamhoihaih om nasoe. Angraeng to saphaw oh.
