< Salmenes 12 >
1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.
Help, Jehovah, for the holy man ceases, for the faithful fail from among the sons of men.
2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.
They speak falsehood everyone with his neighbor. With flattering lip, and with a double heart, they speak.
3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,
Jehovah will cut off all flattering lips, the tongue that speaks great things,
4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»
who have said, With our tongue will we prevail. Our lips are our own. Who is lord over us?
5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»
Because of the oppression of the poor, because of the sighing of the needy, now I will arise, says Jehovah. I will set him in the safety he gasps for.
6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.
The words of Jehovah are pure words, as silver tried in a furnace on the earth, purified seven times.
7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.
Thou will keep them, O Jehovah. Thou will preserve them from this generation forever.
8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.
The wicked walk on every side when vileness is exalted among the sons of men.