< Salomos Ordsprog 8 >

1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
Doth not wisdom cry? and understanding give forth her voice?
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
On the top of high places by the way, at the cross-paths she taketh her stand.
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
Beside the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors, she crieth aloud.
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
Unto you, men, I call, and my voice is to the sons of man:
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
O ye simple, understand prudence; and ye foolish, understand sense.
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Hear, for I will speak excellent things, and the opening of my lips shall be right things.
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
For my palate shall meditate truth, and wickedness is an abomination to my lips.
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
All the words of my mouth are in righteousness; there is nothing tortuous or perverse in them.
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
They are all plain to him that understandeth, and right to them that find knowledge.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Receive my instruction, and not silver; and knowledge rather than choice gold:
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
for wisdom is better than rubies, and all the things that may be desired are not equal to it.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
I wisdom dwell [with] prudence, and find the knowledge [which cometh] of reflection.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
The fear of Jehovah is to hate evil; pride, and arrogancy, and the evil way, and the froward mouth do I hate.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
Counsel is mine, and sound wisdom: I am intelligence; I have strength.
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
By me kings reign, and rulers make just decrees;
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
by me princes rule, and nobles, all the judges of the earth.
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
I love those that love me; and they that seek me early shall find me.
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Riches and honour are with me; durable wealth and righteousness.
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
My fruit is better than fine gold, yea, than pure gold; and my revenue than choice silver.
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
I walk in the path of righteousness, in the midst of the paths of judgment:
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
that I may cause those that love me to inherit substance; and I will fill their treasuries.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
Jehovah possessed me in the beginning of his way, before his works of old.
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
I was set up from eternity, from the beginning, before the earth was.
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
When there were no depths, I was brought forth, when there were no fountains abounding with water.
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
Before the mountains were settled, before the hills was I brought forth;
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
while as yet he had not made the earth, nor the fields, nor the beginning of the dust of the world.
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
When he prepared the heavens I was there; when he ordained the circle upon the face of the deep;
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
when he established the skies above, when the fountains of the deep became strong;
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
when he imposed on the sea his decree that the waters should not pass his commandment, when he appointed the foundations of the earth:
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
then I was by him [his] nursling, and I was daily his delight, rejoicing always before him;
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
rejoicing in the habitable part of his earth, and my delights [were] with the sons of men.
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
And now, sons, hearken unto me, and blessed are they that keep my ways:
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
hear instruction and be wise, and refuse it not.
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
Blessed is the man that heareth me, watching daily at my gates, waiting at the posts of my doors.
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
For whoso findeth me findeth life, and obtaineth favour of Jehovah;
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
but he that sinneth against me doeth violence to his own soul: all they that hate me love death.

< Salomos Ordsprog 8 >