Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
The wicked have fled and there is no pursuer. And the righteous as a young lion is confident.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
By the transgression of a land many [are] its heads. And by an intelligent man, Who knoweth right — it is prolonged.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A man — poor and oppressing the weak, [Is] a sweeping rain, and there is no bread.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
Those forsaking the law praise the wicked, Those keeping the law plead against them.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Evil men understand not judgment, And those seeking Jehovah understand all.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Better [is] the poor walking in his integrity, Than the perverse of ways who is rich.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Whoso is keeping the law is an intelligent son, And a friend of gluttons, Doth cause his father to blush.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
Whoso is multiplying his wealth by biting and usury, For one favouring the poor doth gather it.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
Whoso is turning his ear from hearing the law, Even his prayer [is] an abomination.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Whoso is causing the upright to err in an evil way, Into his own pit he doth fall, And the perfect do inherit good.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
A rich man is wise in his own eyes, And the intelligent poor searcheth him.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
In the exulting of the righteous the glory [is] abundant, And in the rising of the wicked man is apprehensive.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
Whoso is covering his transgressions prospereth not, And he who is confessing and forsaking hath mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
O the happiness of a man fearing continually, And whoso is hardening his heart falleth into evil.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
A growling lion, and a ranging bear, [Is] the wicked ruler over a poor people.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
A leader lacking understanding multiplieth oppressions, Whoso is hating dishonest gain prolongeth days.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A man oppressed with the blood of a soul, Unto the pit fleeth, none taketh hold on him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Whoso is walking uprightly is saved, And the perverted of ways falleth at once.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
Whoso is tilling his ground is satisfied [with] bread, And whoso is pursuing vanity, Is filled [with] poverty.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A stedfast man hath multiplied blessings, And whoso is hasting to be rich is not acquitted.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
To discern faces is not good, And for a piece of bread doth a man transgress.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
Troubled for wealth [is] the man [with] an evil eye, And he knoweth not that want doth meet him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
Whoso is reproving a man afterwards findeth grace, More than a flatterer with the tongue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Whoso is robbing his father, or his mother, And is saying, 'It is not transgression,' A companion he is to a destroyer.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
Whoso is proud in soul stirreth up contention, And whoso is trusting on Jehovah is made fat.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
Whoso is trusting in his heart is a fool, And whoso is walking in wisdom is delivered.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
Whoso is giving to the poor hath no lack, And whoso is hiding his eyes multiplied curses.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
In the rising of the wicked a man is hidden, And in their destruction the righteous multiply!
