Salomos Ordsprog 24
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Be not thou envious against evil men, neither desire to be with them.
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
For their heart studieth oppression, and their lips talk of mischief.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Through wisdom is an house builded; and by understanding it is established:
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
And by knowledge are the chambers filled with all precious and pleasant riches.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
A wise man is strong; yea, a man of knowledge increaseth might.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
For by wise guidance thou shalt make thy war: and in the multitude of counsellors there is safety.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Wisdom is too high for a fool: he openeth not his mouth in the gate.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
He that deviseth to do evil, men shall call him a mischievous person.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
The thought of the foolish is sin: and the scorner is an abomination to men.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
If thou faint in the day of adversity, thy strength is small.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Deliver them that are carried away unto death, and those that are ready to be slain see that thou hold back.
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
If thou sayest, Behold, we knew not this: doth not he that weigheth the hearts consider it? and he that keepeth thy soul, doth not he know it? and shall not he render to every man according to his work?
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
My son, eat thou honey, for it is good; and the honeycomb, which is sweet to thy taste:
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
So shalt thou know wisdom to be unto thy soul: if thou hast found it, then shall there be a reward, and thy hope shall not be cut off.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Lay not wait, O wicked man, against the habitation of the righteous; spoil not his resting place:
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
For a righteous man falleth seven times, and riseth up again: but the wicked are overthrown by calamity.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Rejoice not when thine enemy falleth, and let not thine heart be glad when he is overthrown:
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
Lest the LORD see it, and it displease him, and he turn away his wrath from him.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Fret not thyself because of evil-doers; neither be thou envious at the wicked:
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
For there will be no reward to the evil man; the lamp of the wicked shall be put out.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
My son, fear thou the LORD and the king: [and] meddle not with them that are given to change:
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
For their calamity shall rise suddenly; and who knoweth the destruction of them both?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
These also are [sayings] of the wise. To have respect of persons in judgment is not good.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
He that saith unto the wicked, Thou art righteous; peoples shall curse him, nations shall abhor him:
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
But to them that rebuke [him] shall be delight, and a good blessing shall come upon them.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
He kisseth the lips that giveth a right answer.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prepare thy work without, and make it ready for thee in the field; and afterwards build thine house.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Be not a witness against thy neighbour without cause; and deceive not with thy lips.
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Say not, I will do so to him as he hath done to me; I will render to the man according to his work.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
I went by the field of the slothful, and by the vineyard of the man void of understanding;
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
And, lo, it was all grown over with thorns, the face thereof was covered with nettles, and the stone wall thereof was broken down.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Then I beheld, and considered well: I saw, and received instruction.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
[Yet] a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
So shall thy poverty come as a robber; and thy want as an armed man.
