< Salomos Ordsprog 17 >

1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Better is a dry morsel, and quietness with it, than a house full of feasting with strife.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
A servant who deals wisely shall have rule over a son who causes shame, and shall have part in the inheritance among the brothers.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
The refining pot is for silver, and the furnace for gold, but Jehovah tries the hearts.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
An evildoer gives heed to wicked lips. A liar gives ear to a mischievous tongue.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
He who mocks a poor man reproaches his maker. He who is glad at calamity shall not be unpunished.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
Son's sons are the crown of old men, and the glory of sons are their fathers.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
Excellent speech is not appropriate to a fool, much less lying lips to a prince.
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
A bribe is a precious stone in the eyes of him who has it; wherever it turns, it prospers.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
He who covers a transgression seeks love, but he who repeats a matter separates chief friends.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
A rebuke enters deeper into him who has understanding than a hundred stripes into a fool.
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
An evil man seeks only rebellion. Therefore a cruel messenger shall be sent against him.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Let a man meet a bear robbed of her cubs, rather than a fool in his folly.
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
He who rewards evil for good, evil shall not depart from his house.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
The beginning of strife is like letting out water. Therefore leave off contention, before there is quarrelling.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
He who justifies a wicked man, and he who condemns a righteous man, both of them alike are an abomination to Jehovah.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
Why is there a price in the hand of a fool to buy wisdom, since he has no understanding?
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
A friend loves at all times, and a brother is born for adversity.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
A man void of understanding strikes hands, and becomes surety in the presence of his neighbor.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
He loves transgression who loves strife. He who raises high his gate seeks destruction.
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
He who has a wayward heart finds no good, and he who has a perverse tongue falls into mischief.
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
He who begets a fool it is to his sorrow, and the father of a fool has no joy.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
A cheerful heart is a good medicine, but a broken spirit dries up the bones.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
A wicked man receives a bribe out of the bosom, to pervert the ways of justice.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
Wisdom is before the face of him who has understanding, but the eyes of a fool are in the ends of the earth.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
A foolish son is a grief to his father, and bitterness to her who bore him.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
Also to punish a righteous man is not good, nor to smite nobles for uprightness.
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
He who spares his words has knowledge, and he who is of a cool spirit is a man of understanding.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Even a fool, when he holds his peace, is considered wise. When he shuts his lips, he is prudent.

< Salomos Ordsprog 17 >