< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
A deceitful scale is an abomination with the Lord, and a fair weighing is his will.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
Wherever arrogance may be, there too is insult. But wherever humility is, there too is wisdom.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
The simplicity of the just shall direct them, and the rebellion of the perverse will devastate them.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Wealth will not profit in the day of vengeance. But justice shall liberate from death.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
The justice of the simple shall direct his way. And the impious will fall in his impiety.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
The justice of the upright shall free them. And the iniquitous will be seized by their own treachery.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
When the impious man is dead, there will no longer be any hope. And the expectation of the anxious will perish.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
The just one is freed from anguish. And the impious one will be handed over instead of him.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
The pretender deceives his friend by mouth. But the just shall be freed by knowledge.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
In the good of the just, the city shall exult. And in the perdition of the impious, there shall be praise.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
By the blessing of the just, the city shall be exalted. And by the mouth of the impious, it will be subverted.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
Whoever despises his friend is destitute in heart. But the prudent man will remain silent.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Whoever walks dishonestly reveals secrets. But whoever is of a faithful soul conceals what is confided by a friend.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Where there is no governor, the people shall fall. But where there is much counsel, well-being shall be.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
He will be afflicted with evil, who provides a guarantee for an outsider. But whoever is wary of traps shall be secure.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
A gracious woman shall discover glory. And the robust will have wealth.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
A merciful man benefits his own soul. But whoever is cruel casts out even his close relatives.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
The impious does work with inconstancy. But for the sower of justice, there is the reward of faithfulness.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Clemency prepares life. And the pursuit of evils prepares death.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
A depraved heart is abominable to the Lord. And his will is with those who walk in simplicity.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Hand in hand, the evil shall not be innocent. But the offspring of the just shall be saved.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
A beautiful and senseless woman is like a gold ring in the snout of a swine.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
The desire of the just is entirely good. The anticipation of the impious is fury.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Some distribute their own goods, and they become wealthier. Others seize what is not their own, and they are always in need.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
The soul that blesses shall be made fat. And whoever inebriates will likewise be inebriated himself.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Whoever hides away grain shall be cursed among the people. But a blessing is upon the head of those who sell it.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
He does well to rise early, who seeks what is good. But whoever is a seeker of evils shall be oppressed by them.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Whoever trusts in his riches will fall. But the just shall spring up like a green leaf.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
Whoever troubles his own house will possess the winds. And whoever is foolish will serve the wise.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
The fruit of the just one is the tree of life. And whoever receives souls is wise.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
If the just are repaid upon the earth, how much more the impious and the sinner!

< Salomos Ordsprog 11 >