Jeremias 3
1 Dei segjer: Når ein mann sender frå seg kona si, og ho fer frå honom og gifter seg med ein annan mann, kann han då atter koma tilbake til henne? Vilde ikkje det landet verta vanhelga? Med du hev drive hor med mange vener - og so skulde du koma tilbake til meg! segjer Herren.
Saying there! he will send away a husband wife his and she will go from with him and she will belong to a man another ¿ will he return to her again ¿ not certainly will it be polluted the land that and you you have acted as a prostitute companions many and will you return? to me [the] utterance of Yahweh.
2 Lyft upp augo dine til snaudfjellkollarne og sjå: kvar var det du ikkje vart skjemd? Frammed vegarne sat du og stunda etter deim likeins som ein arab i øydemark, og du vanhelga landet med din horelivnad og vondskap.
Lift up eyes your on bare heights and see where? not (have you been lain with *Q(K)*) at roads you sat for them like an Arab in the wilderness and you have polluted [the] land by prostitution your and by wickedness your.
3 So vart då regnskurerne haldne att; og vårregn kom det ikkje. Men di panna var som på ei horkona: det beid ikkje skam i deg.
And they have been withheld copious showers and spring rain not it has come and [the] forehead of a woman a prostitute it belonged to you you refused to be ashamed.
4 Hev du ikkje nett no kalla på meg og sagt: «Min fader!» «Min ungdomsven er du?»
¿ Not from now (have you called *Q(K)*) to me O father my [were] [the] close friend of youth my you.
5 «Kann han vilja gøyma på vreide æveleg og harmast for ævelengdi?» Sjå, det tala du, men gjorde det vonde og kunde det med.
¿ Will he maintain for ever or? will he keep to perpetuity here! (you spoke *Q(K)*) and you did wicked things and you were able.
6 Og Herren sagde med meg i kong Josias dagar: Hev du set kva ho hev gjort, den utrue kvinna Israel? Ho gjekk upp på kvart eit høgt fjell og inn under kvart eit grønt tre og dreiv hor der.
And he said Yahweh to me in [the] days of Josiah the king ¿ have you seen [that] which she has done [the] apostate one Israel [has been] going she on every hill high and to under every tree luxuriant and she has acted as a prostitute there.
7 Og eg sagde: Etter ho hev gjort alt dette, vil ho snu attende til meg, men ho snudde ikkje. Og det såg den utrue kvinna, hennar syster Juda.
And I thought after has done she all these [things] to me she will return and not she has returned (and she saw *Q(k)*) treacherous sister her Judah.
8 Og eg såg at endå eg hadde sendt frå meg Israel, den fråfalne, og gjeve henne hennar skilsmålsbrev av di ho hadde drive hor, so ottast ikkje hennar utrue syster Juda like vel, men gjekk av stad og dreiv hor ho med.
And I saw that on all causes that she committed adultery [the] apostate one Israel I sent away her and I gave [the] document of divorce her to her and not she was afraid treacherous Judah sister her and she went and she acted as a prostitute also she.
9 Og med sin ubljuge lauslivnad vanhelga ho landet, og ho dreiv hor med stein og med tre.
And it was from [the] lightness of prostitution her and it was polluted the land and she committed adultery stone and wood.
10 Og med alt dette hev hennar utrue syster Juda ikkje snutt um til meg av alt sitt hjarta, men berre læst gjera det, segjer Herren.
And also for all this not she returned to me treacherous sister her Judah with all heart her that except with deception [the] utterance of Yahweh.
11 Og Herren sagde med meg: Den fråfalne, Israel, tedde seg rettferdigare enn den utrue, Juda.
And he said Yahweh to me she has made appear righteous self her [the] apostate one Israel more than [the] treacherous [one] Judah.
12 Gakk av stad og ropa ut desse ordi mot nord og seg: Snu då um, du frå falne, Israel, segjer Herren. Eg vil ikkje møta deg med harmfullt andlit, for eg er miskunnsam, segjer Herren, og gøymer ikkje æveleg på vreide.
Go and you will proclaim the words these north-ward and you will say return! O apostate one Israel [the] utterance of Yahweh not I will make fall face my on you for [am] faithful I [the] utterance of Yahweh not I will maintain for ever.
13 Berre kannast ved di misgjerning, at du fall ifrå Herren, din Gud, og på ymse leider for etter framande gudar inn under kvart eit grønt tre, men på mi røyst hev de ikkje lydt, segjer Herren.
Only recognize iniquity your that against Yahweh God your you have rebelled and you have scattered ways your to strangers under every tree luxuriant and to voice my not you have listened [the] utterance of Yahweh.
14 Snu um, de fråfalne born, segjer Herren, for eg er herren dykkar. Og eg vil taka dykk, ein or ein by og tvo av ei ætt, og lata dykk koma til Sion.
Return O sons backsliding [the] utterance of Yahweh for I I am husband over you and I will take you one from a city and two from a clan and I will bring you Zion.
15 Og eg vil gjeva dykk hyrdingar etter mitt hjarta, og dei skal gjæta dykk med vit og skynsemd.
And I will give to you shepherds according to own heart my and they will shepherd you knowledge and insight.
16 Og når de aukar og veks i landet i dei dagarne, segjer Herren, då skal dei aldri meir tala um Herrens sambandskista, ja, ikkje koma henne i hug di heller og ikkje minnast henne og ikkje sakna henne, og dei skal ikkje heller meir gjera seg ei slik.
And it will be that you will multiply and you will be fruitful in the land in the days those [the] utterance of Yahweh not people will say again [the] ark of [the] covenant of Yahweh and not it will come up on a heart and not people will remember it and not people will miss [it] and not it will be made again.
17 I den tidi skal dei kalla Jerusalem Herrens kongsstol, og alle folk skal samlast dit til Herrens namn, til Jerusalem. Og aldri meir skal dei ferdast etter sitt vonde, harde hjarta.
At the time that people will call Jerusalem [the] throne of Yahweh and they will be collected to it all the nations to [the] name of Yahweh to Jerusalem and not they will walk again after [the] stubbornness of heart their evil.
18 I dei dagarne skal Juda-huset ganga til Israelshuset, og dei skal koma saman frå Norderlandet til det landet som eg gav federne dykkar til odel.
In the days those they will walk [the] house of Judah with [the] house of Israel so they may come together from a land of [the] north to the land which I gave as an inheritance ancestors your.
19 Eg sagde då: «Å, kor høgt eg vilde sessa deg millom borni og gjeva deg eit hugnadlegt land, den herlegaste odel millom folki.» Og eg sagde: «De vil ropa til meg: «Min fader!» og ikkje meir skilja lag med meg.»
And I I thought how! I will set you among the sons so I may give to you a land of desire an inheritance of beauty of beauties of nations and I thought father my (you will call *Q(K)*) me and from after me not (you will turn away. *Q(K)*)
20 Men liksom ei kvinna er utru mot venen sin, soleis hev de vore utrue mot meg, du Israels hus, segjer Herren.
Nevertheless she deals treacherously a woman from companion her so you have dealt treacherously with me O house of Israel [the] utterance of Yahweh.
21 Ei røyst høyrest på dei snaudfjelli, gråt og bøner frå Israels-borni; for dei hev gjenge på range vegar, dei hev gløymt Herren, sin Gud.
A sound on bare heights [is] heard [the] weeping of [the] supplications of [the] people of Israel for they have perverted way their they have forgotten Yahweh God their.
22 Snu um, de fråfalne born, so skal eg lækja dykk etter dykkar fråfall. Sjå her, me kjem til deg, for du er Herren, vår Gud.
Return O sons backsliding I will heal apostasies your here [are] we we have come to you for you [are] Yahweh God our.
23 Sanneleg, til fåfengs var voni til haugarne, ståket på heidarne. Sanneleg, i Herren, vår Gud, er Israels frelsa.
Truly to deception from [the] hills a tumult mountains truly [is] in Yahweh God our [the] salvation of Israel.
24 Og skjemdar-tinget hev ete upp det federne våre stræva i hop alt frå vår ungdom, deira sauer og kyr, deira søner og døtter.
And the shameful thing it has consumed [the] toil of ancestors our since youth our flock[s] their and herd[s] their sons their and daughters their.
25 Lat oss då liggja i vår skjemd, og lat skammi vår breida seg yver oss! For mot Herren, vår Gud, hev me synda, me og federne våre, alt frå ungdom og til denne dag, og me hev ikkje lydt Herren, vår Guds, røyst.
Let us lie down in shame our and let it cover us disgrace our for to Yahweh God our we have sinned we and ancestors our since youth our and until the day this and not we have listened to [the] voice of Yahweh God our.
