Esekiel 39
1 Og du, menneskjeson! Spå mot Gog og seg: So segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil finna deg, Gog, fyrste yver Ros, Mesek og Tubal.
Kami capa Gog misa haih lok to thui ah loe, anih khaeah, Angraeng Sithaw mah, Khenah, Meshek hoi Tubal ih angraeng koek, Aw Gog, nang hae misa ah kang suek.
2 Og eg vil snu deg um og jaga deg fram og få deg til å koma upp, lengst or Norderland, og lata deg koma upp på Israelsfjelli.
Nang hae ahnuk ahma kang pahae moe, kang zaeh han, angthla parai aluek bang hoiah kang hoih moe, Israel maenawk nuiah kang zaeh han.
3 Og eg vil slå bogen din utor vinstre handi og lata pilerne dine detta utor høgre handi.
Na banqoi ban ih kalii to ka takoih moe, na bantang ban ih laethaenawk to kang kraksak ving han.
4 På Israelsfjelli skal du falle, du og all herskararne dine og folkeslagi som er med deg. Til rovfuglar av alle slag og til villdyri på marki gjev eg deg til mat.
Nangmah hoi nangmah ih misatuh kaminawk boih, na taengah kaom kaminawk loe Israel maenawk nuiah nam timh o boih tih; tavaa congcanawk hoi moi kasannawk khaeah rawkcak ah kang paek o han, tiah thui paeh, tiah ang naa.
5 Utyver marki skal du falla; for eg hev tala, segjer Herren, Herren.
Nang loe taw ah nam timh tih, tiah lok Ka thuih boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
6 Og eg vil senda eld på Magog og på dei som bur trygt i øylandi. Og dei skal sanna at eg er Herren.
Magog hoi tuipui thung ih prae ah kamongah khosah kaminawk nuiah hmai to ka patoeh han; to naah nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tiah panoek o tih.
7 Og mitt heilage namn vil eg gjera kunnigt midt ibland mitt folk Israel, og aldri meir vil eg lata mitt heilage namn verta vanhelga, og folkeslagi skal sanna at eg er Herren, heilag i Israel.
Kaciim kai ih ahmin hae kaimah ih kami Israelnawk salakah ka panoeksak han; to naah loe kaciim kai ih ahmin to amhnong o sak mak ai boeh; Kai loe Israelnawk ih Ciimcai Angraeng ni, tiah Sithaw panoek ai kaminawk mah doeh panoek o tih.
8 Sjå, det kjem, og det hender, segjer Herren, Herren; det er dagen som eg hev tala um.
Khenah, angzoh li boeh! Akoep boeh; hae ni loe ka thuih ih ni boeh ni, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
9 Då skal dei som bur i Israels-byarne ganga ut og gjera upp eld og kveikja upp med herbunader; både med store skjoldar og med små, med bogar og med piler og med stavar og mot spjot. Og med dette til brennefang skal dei elda i sju år.
To naah Israel vangpuinawk thungah kaom kaminawk to caeh o ueloe, maiphaw maicanawk, misa angvaenghaih hmuennawk, kaliinawk hoi laethaenawk, misatukhaih thingboengnawk hoi tayaenawk to hmai ah tik o tih; saning sarihto thung hmaitik ih thing ah patoh o tih;
10 Dei skal ikkje henta ved or marki og ikkje hogga i skogarne, for dei skal elda med herbunaderne. Og dei skal rana sine ransmenner og herja sine herjarar, segjer Herren, Herren.
nihcae loe lawk ah thing to aek o mak ai boeh, taw ih thing doeh pakhruh o mak ai boeh; maiphaw maicanawk to thing ah tik o tih; nihcae amrosak kaminawk to amro o sak ueloe, nihcae lomh kaminawk to lomh o toeng tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
11 Og det skal henda same dagen, at eg vil gjeva Gog ein gravstad i Israel, Ferdamannsdalen austum havet, og han skal stengja vegen for ferdafolket. Der skal dei gravleggja Gog og heile mannemugen hans, og dei skal kalla det Gogs-muge-dalen.
To na niah, Gog aphum hanah Israel prae thung, ni angyae bang ih tuipui caehhaih azawn ah, ahmuen to ka paek han; kholong caeh kaminawk mah hnah tamuep o thui tih; to ah Gog hoi anih ih kaminawk to aphum o boih tih; to azawn to Hamon Gog, tiah kawk o tih.
12 I sju månader skal Israels-lyden jorda deim, det skal vera til å reinsa landet.
Prae ciimsak hanah Israel imthung takoh mah khrah sarihto thung nihcae to aphum o tih.
13 All landslyden skal jorda deim, og det skal gjera deim namnfræge den dagen eg syner meg herleg, segjer Herren, Herren.
Ue, prae thung ih kaminawk boih mah nihcae to aphum o tih; Ka lensawkhaih ni loe, nihcae hanah pahnet thai ai ih niah om tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
14 Og dei skal velja ut menner som stødt skal fara um i landet og jorda deim som der hadde fare fram, deim som hadde vorte liggjande etter utyver jordi; det skal vera til å reinsa det. Når sju månader er lidne, skal dei taka til med leitingi.
To ahmuen ah kapha kholong caeh kaminawk abomhaih rang hoiah aphum ai ih anghmat kadueh qok long ah oh vop maw, tiah pakrong hanah, thoemto nongpanawk to qoi o tih; prae to ciimsak hanah khrah sarihto thung qok to pakrong o tih.
15 Når då yverfararane fer um i landet og fær sjå eit mannebein, skal dei setja upp et merke attmed det til gravarane fær grave det ned i Gogs-muge-dalen.
Prae thung kholong caeh kaminawk mah kami ih ahuh to hnuk o naah, qok taengah angmathaih sah o tih; aphum kaminawk mah kadueh qok to Hamon-gog azawn ah aphum o tih.
16 Ogso eit bynamn skal vera Hamona. Soleis skal dei reinsa landet.
To ahmuen ih vangpui doeh Hamonah, tiah ahmin sah o tih. To tiah prae to ciim o sak tih.
17 Og du, menneskjeson! So segjer Herren, Herren: Seg med kvar fljugande fuglen og kvart eit udyr på marki: Samla dykk saman og kom! Sanka dykk frå alle stader til slagtofferet mitt, som eg hev slagta åt dykk, eit stort slagtoffer på Israelsfjelli. Og de skal eta kjøt og drikka blod.
Kami capa, Angraeng Sithaw mah, Tavaa congca hoi taw ih moi congcanawk khaeah, maeto ah angpop oh loe, angzoh oh; Israel maenawk nuiah, nangcae han ka sak ih kalen parai angbawnhaih ahmuen ah, ahmuen kruek hoi angcuu oh, moi to caak moe, athii to naek hanah ang zoh oh.
18 Kjøt av kjempor skal de få eta, og blod frå fyrstar på jord skal de få drikka; verar, lamb og bukkar og uksar, gjødde i Basan alle i hop.
Thacak kaminawk ih angan to na caa o ueloe, long angraeng capanawk ih athii to na nae o tih, Bashan prae ih kathawk tuu taenawk, tuucaanawk, maeh taenawk hoi maitaw taenawk ih athii to na naek o boih pacoengah, moi to na caa o tih.
19 De skal få eta feitt til de vert mette, og drikka blod til det vert drukne, av slagtofferet mitt som eg slagtar åt dykk.
Kang sak pae o coek ih angbawnhaih ahmuen ah, kathawk moi to kamhah aak ah na caa o ueloe, athii to paqui khoek to na nae o tih, tiah thuih.
20 Og de skal verta mette ved mitt bord med ridehestar og vognhestar, med kjempor og hermenner av alle slag, segjer Herren, Herren.
Kai ih caboi nuiah angzo o ueloe, hrang hoi hrang lakok angthueng kaminawk, thacak kaminawk, misatuh congca kaminawk ih moi to zok kamhah ah na caa o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
21 Og eg vil syna mitt storvelde millom folki, og alle folki skal sjå min dom, som eg hev halde, og mi hand, som eg hev lagt på deim.
Sithaw panoek kaminawk salakah ka lensawkhaih to kam tuengsak han, ka lokcaekhaih hoiah nihcae nuiah koeng ih ka ban to Sithaw panoek ai kaminawk boih mah hnu o tih.
22 Og Israels-lyden skal sanna at eg er Herren, deira Gud, frå den dagen og framleides.
To na ni hoi kamtong Israel imthung takoh mah Kai loe nihcae ih Angraeng Sithaw ni, tito panoek o tih.
23 Og folkeslagi skal skyna at det var for sine misgjerningar Israels-lyden vart burtførd, for di dei for med svik imot meg, so eg laut løyna mi åsyn for deim og gjeva deim i fiendehand, so dei fall for sverd alle saman.
Israel kaminawk loe angmacae zaehaih pongah misong ah oh o, tiah Sithaw panoek ai kaminawk mah panoek o tih; Ka koeh ai ih zaehaih a sak o pongah, mikhmai ka hawktaak ving moe, angmacae ih misanawk ban ah ka paek; to naah nihcae loe sumsen hoiah amtim o boih.
24 Etter deira ureinskap og misgjerningar for eg fram imot deim og løynde mi åsyn for deim.
Angmacae amhnonghaih, a zae o haih baktih toeng ah, nihcae khaeah ka sak moe, mikhmai ka hawk pae ving.
25 Difor, so segjer Herren, Herren: No vil eg enda Jakobs fangetid og miskunna all Israels-lyden, og eg vil vera ihuga for mitt heilage namn.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Misong angtanghaih thung hoiah Jakob to ka hoih moe, Israel kaminawk boih nuiah palungnathaih ka tawnh han, kaciim kai ih ahmin doeh kang sak haih han.
26 Og dei skal bera si skjemsla og all si utrue framferd mot meg, når dei bur trygt i landet sitt, og ingen skræmer deim.
Nihcae to mi mah doeh pazih mak ai boeh, angmacae prae thungah kamongah khosak o naah, nihcae azathaih hoi a sak o ih ka koeh ai ih hmuennawk to pahnet o boih tih boeh.
27 Når eg fører deim tilbake frå folkeslagi og sankar deim or fiendelandi og helgar meg på deim for augo på dei mange folk,
Nihcae to kaminawk khae hoi ka hoih let moe, a misanawk ih prae thung hoiah ka tacuu let naah, nihcae rang hoiah prae congca kaminawk mikhnuk ah, ka ciimhaih to amtueng tih;
28 då skal dei sanna at eg er Herren, deira Gud, med di at eg førde deim burt til folkeslagi, men samlar deim no inn i deira eige land og ikkje leiver ein einaste av deim etter meg der.
to naah kai loe nihcae to Sithaw panoek ai kaminawk salakah misong ah omsakkung ah ka oh, toe mi doeh anghmaa ai ah, nihcae to angmacae prae ah ka hoih let, kai loe angmacae ih Angraeng Sithaw ah ka oh, tiah nihcae mah panoek o tih, tiah thuih.
29 So vil eg aldri meir løyna mi åsyn for deim, for eg hev rent ut min ande yver Israels-lyden, segjer Herren, Herren.
Israel imthung takoh nuiah ka Muithla to ka kraih han boeh pongah, nihcae khae hoi mikhmai ka hawk mak ai boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
