Esekiel 16

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

Again the word of the LORD came to me, saying,

2 Menneskjeson! Lat Jerusalem få vita um sin styggedom.

Son of man, cause Jerusalem to know her abominations,

3 Og du skal segja: So segjer Herren, Herren til Jerusalem: Ditt upphav og di ætt er frå Kananitarlandet; far din var ein amorit og mor di ei hetitkvinna.

And say, Thus saith the Lord GOD to Jerusalem; Thy birth and thy nativity is of the land of Canaan; thy father was an Amorite, and thy mother an Hittite.

4 Då du kom til, den dagen du vart fødd, skar dei ikkje navlestrengen din, og ikkje vart du reintvegi med vatn og ikkje gnidi inn med salt og ikkje reiva med reivar.

And as for thy nativity, in the day thou wast born thy navel was not cut, neither wast thou washed in water to cleanse thee; thou wast not salted at all, nor swaddled at all.

5 Ikkje eit auga ynka deg, so dei gjorde noko av dette med deg av miskunn imot deg, men du vart kasta på berre marki, av di dei fekk stygg til deg den dagen du vart fødd.

No eye pitied thee, to do any of these to thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.

6 Då gjekk eg framum deg og såg deg, der du låg og sprala i ditt blod. Og eg sagde med deg: «Du som ligg der i blodet ditt, liv!» Ja, eg sagde med deg: «Du som ligg der i blodet ditt, liv!»

And when I passed by thee, and saw thee polluted in thy own blood, I said to thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said to thee when thou wast in thy blood, Live.

7 Til mange tusund, som blomar i eng, gjer eg deg. Og du voks og vart stor og nådde den høgste vænleik. Brjosti vart faste, og håret ditt voks. Men du var berr og naki.

I have caused thee to multiply as the bud of the field, and thou hast increased and become great, and thou art come to excellent ornaments: thy breasts are fashioned, and thy hair is grown, though thou wast naked and bare.

8 Då gjekk eg framum deg og såg deg, og sjå, di tid var komi, elskhugstidi. Og eg breidde eg kappa mi yver deg og løynde blygsli di. Og eg svor deg truskapseid og gjorde pakt med deg, segjer Herren, Herren, og du vart mi.

Now when I passed by thee, and looked upon thee, behold, thy time was the time of love; and I spread my skirt over thee, and covered thy nakedness: yea, I swore to thee, and entered into a covenant with thee, saith the Lord GOD, and thou becamest mine.

9 Og eg tvo deg i vatn og skylde blodet av deg, og salva deg med olje.

Then I washed thee with water; yea, I thoroughly washed away thy blood from thee, and I anointed thee with oil.

10 Og eg klædde deg i rosesauma ty og hadde på deg skor av markuskinn og batt på deg eit fint hovudlin og sveipte deg i silke.

I clothed thee also with embroidered work, and shod thee with badgers’ skin, and I girded thee with fine linen, and I covered thee with silk.

11 Og eg prydde deg med prydnadsting, og gav deg armband på henderne og kjeda um halsen.

I decked thee also with ornaments, and I put bracelets upon thy hands, and a chain on thy neck.

12 Og eg sette ein ring i nosi di og øyreringar i øyro dine og ei fager kruna på hovudet ditt.

And I put a jewel on thy forehead, and earrings in thy ears, and a beautiful crown upon thy head.

13 Og du prydde deg med gull og sylv, og klædnaden din var fint linty og silke og rosesauma ty. Fint mjøl og honning og olje fekk du til mat. Du vart ovende fager, so du vart ei høveleg dronning.

Thus wast thou decked with gold and silver; and thy raiment was of fine linen, and silk, and embroidered work; thou didst eat fine flour, and honey, and oil: and thou wast exceeding beautiful, and thou didst prosper into a kingdom.

14 Og du vart namngjeti millom folki for din vænleik, for han var fullkomen ved mi pryda som eg hadde butt deg til med, segjer Herren, Herren.

And thy renown went forth among the heathen for thy beauty: for it was perfect through my comeliness, which I had put upon thee, saith the Lord GOD.

15 Men du leit på din vænleik og dreiv hor i kraft av di namnfrægd, og du auste ut din hordom yver kvar og ein som gjekk framum - han skal få det!

But thou didst trust in thy own beauty, and didst play the harlot because of thy renown, and didst pour out thy harlotries on every one that passed by; his it was.

16 Og av klædi dine tok du og gjorde deg spreklute offerhaugar og dreiv hor på deim - slikt må ikkje koma på, ikkje henda.

And of thy garments thou didst take, and didst deck thy high places with various colours, and didst play the harlot upon them: the like things shall not come, neither shall it be so.

17 Og du tok dine prydnadsting av gullet mitt og sylvet mitt som eg hadde gjeve deg, og gjorde deg mannsbilæte, og du dreiv hor med deim.

Thou hast also taken thy fair jewels of my gold and of my silver, which I had given thee, and hast made to thyself images of men, and hast committed harlotry with them,

18 Og du tok dine rosesauma klæde og hadde på deim, og min olje og min røykjelse sette du fram åt deim.

And hast taken thy embroidered garments, and didst cover them: and thou hast set my oil and my incense before them.

19 Og brødet mitt som eg gav deg, finmjølet og oljen og honningen som eg hadde gjeve deg til mat, det sette du fram åt deim til godange; soleis gjekk det, segjer Herren, Herren.

My food also which I gave thee, fine flour, and oil, and honey, with which I fed thee, thou hast even set before them for a sweet savour: and thus it was, saith the Lord GOD.

20 Og du tok dine søner og døtter, som du hadde født åt meg, og ofra deim til mat åt deim. Var det då ikkje nok at du dreiv hor,

Moreover thou hast taken thy sons and thy daughters, whom thou hast borne to me, and these hast thou sacrificed to them to be devoured. Is this of thy harlotries a small matter,

21 sidan du jamvel slagta borni mine og gav deim burt, med di du let deim ganga gjenom elden for deim?

That thou hast slain my children, and delivered them to cause them to pass through the fire for them?

22 Og i alle dine styggjor og din hordom kom du ikkje i hug dine ungdomsdagar, då du var berr og naki og låg og sprala i ditt blod.

And in all thy abominations and thy harlotries thou hast not remembered the days of thy youth, when thou wast naked and bare, and wast polluted in thy blood.

23 So hende etter all din vondskap - usæl, usæl vere du! segjer Herren, Herren -

And it came to pass after all thy wickedness, woe, ( woe to thee! saith the Lord GOD; )

24 at du bygde deg ein kvelving og gjorde deg ein offerhaug på alle torg.

That thou hast also built to thee an eminent place, and hast made thee an high place in every street.

25 Attmed kvart eit vegemot bygde du din haug og skjemde din vænleik og breidde føterne ut for kvar og ein som gjekk framum, ja, du dreiv mykjen hordom.

Thou hast built thy high place at every head of the way, and hast made thy beauty to be abhorred, and hast offered thyself to every one that passed by, and multiplied thy harlotries.

26 Og du dreiv hor med Egyptarlands-sønerne, grannarne dine, som hev stort kjøt, og du dreiv mykjen hordom til å harma meg med.

Thou hast also committed harlotry with the Egyptians thy neighbours, great of flesh; and hast multiplied thy harlotry, to provoke me to anger.

27 Og sjå, eg rette ut mi hand og minka på det eg hadde etla åt deg, og eg let deim som hata deg fara åt med deg som dei vilde, filistardøtterne, som blygdest yver di skjemdaråtferd.

Behold, therefore I have stretched out my hand over thee, and have diminished thy ordinary food, and delivered thee to the will of them that hate thee, the daughters of the Philistines, who are ashamed of thy lewd way.

28 Og du dreiv hor med Assurs-sønerne, av di du ikkje hadde fenge ditt nøgje, og du dreiv hor med deim, men endå fekk du ikkje ditt nøgje.

Thou hast played the harlot also with the Assyrians, because thou wast not satisfied; yea, thou hast played the harlot with them, and yet couldest not be satisfied.

29 Og du for verre fram med din hordom, alt til kræmarlandet Kaldæa, men endå fekk du ikkje ditt nøgje.

Thou hast moreover multiplied thy harlotry in the land of Canaan to Chaldea; and yet with this thou wast not satisfied.

30 Å, kor hjarta ditt brann av gir! - segjer Herren, Herren - at du kunde gjera alt dette, og fara åt som den skamlausaste skjøkja

How weak is thy heart, saith the Lord GOD, seeing thou doest all these things, the work of an imperious harlot;

31 og byggja din kvelving attmed kvart eit vegemot og gjera dine haugar på kvart eit torg! Men du var ikkje som ei onnor skjøkja, med di du vanvyrde skjøkjeløn.

In that thou buildest thy eminent place in the head of every way, and makest thy high place in every street; and hast not been as an harlot, in that thou scornest hire;

32 Du horkona! I staden for med mannen din held du deg med framande!

But as a wife that committeth adultery, who taketh strangers instead of her husband!

33 Alle skjøkjor gjev dei gåvor; men du gav alle dine elskarar gåvorne dine og kjøpte deim til å koma til deg frå alle leider og driva hor med deg.

They give gifts to all harlots: but thou givest thy gifts to all thy lovers, and hirest them, that they may come to thee on every side for thy harlotry.

34 Og du vart reint umsnudd imot andre kvende, i din ukjurskap; etter deg laup ingen, men du gav horeløn, du fekk ikkje, so rangsnudd var du.

And thou art the opposite from other women in thy harlotries, though none followeth thee to commit harlotries: and in that thou givest a reward, and no reward is given to thee, therefore thou art the opposite.

35 Difor, du skjøkja, høyr Herrens ord!

Therefore, O harlot, hear the word of the LORD:

36 So segjer Herren, Herren: For di du auste ut dine pengar og nækte di skam i din ulivnad med dine elskarar og med alle dine ufysne avgudar, og du spillte blod av dine born, som du gav deim,

Thus saith the Lord GOD; Because thy filthiness was poured out, and thy nakedness uncovered through thy harlotries with thy lovers, and with all the idols of thy abominations, and by the blood of thy children, which thou didst give to them;

37 difor, sjå, so samlar eg alle dine elskarar, som du tektest, og alle som du elska med alle som du hata, og eg vil samla deim imot deg frå alle leider og nækja di skam framfyre deim, og dei skal få sjå all di skam.

Behold, therefore I will gather all thy lovers, with whom thou hast taken pleasure, and all them that thou hast loved, with all them that thou hast hated; I will even gather them on every side against thee, and will uncover thy nakedness to them, that they may see all thy nakedness.

38 Og eg vil lata same domen ganga yver deg som yver horkonor og slike som spiller blod, og eg vil gjera deg til eit blodigt offer for brennande harm og åbry.

And I will judge thee, as women that break wedlock and shed blood are judged; and I will give thee blood in fury and jealousy.

39 Og eg vil gjeva deg i deira hand, og dei skal riva ned din kvelving, og brjota ned dine haugar, og hava av deg klædi dine, og taka dine dyrverdige prydnadsting, og lata deg liggja der naki og berr.

And I will also give thee into their hand, and they shall throw down thy eminent place, and shall break down thy high places: they shall strip thee also of thy clothes, and shall take thy fair jewels, and leave thee naked and bare.

40 Og dei skal gjera manngard um deg og steina deg i hel og hogga deg sund med sverdi sine.

They shall also bring up a company against thee, and they shall stone thee with stones, and thrust thee through with their swords.

41 Og dei skal brenna upp dine hus med eld og halda dom yver deg framfor augo på mange kvinnor. Og eg vil gjera ende på din hordom, og heller ikkje skjøkjeløn skal du heretter gjeva.

And they shall burn thy houses with fire, and execute judgments upon thee in the sight of many women: and I will cause thee to cease from playing the harlot, and thou also shalt give no hire any more.

42 Og eg vil svala min heite harm på deg, og mitt åbry mot deg skal kverva. So vil eg halda meg i ro og ikkje lenger vera vreid.

So will I make my fury toward thee to rest, and my jealousy shall depart from thee, and I will be quiet, and will be no more angry.

43 Av di at du ikkje mintest ungdomsdagarne dine, men harma meg med alt dette, sjå, so vil eg og lata di åtferd koma på ditt hovud, segjer Herren, Herren; for hev du ikkje lagt skamløysa attåt alle styggjorne dine?

Because thou hast not remembered the days of thy youth, but hast provoked me in all these things; behold, therefore I also will recompense thy way upon thy head, saith the Lord GOD: and thou shalt not commit this lewdness above all thy abominations.

44 Sjå, alle som brukar ordtøke, skal hava dette til ordtak um deg: «Som mori, so dotteri.»

Behold, every one that useth proverbs shall use this proverb against thee, saying, As is the mother, so is her daughter.

45 Du er dotter åt mor di, som stygdest ved mannen sin og borni sine, og du er syster åt systerne dine, som stygdest ved mennerne og borni sine: ei hetitkvinna er mor dykkar og ein amorit far dykkar.

Thou art thy mother’s daughter, that lotheth her husband and her children; and thou art the sister of thy sisters, who lothed their husbands and their children: your mother was an Hittite, and your father an Amorite.

46 Og den store syster di er Samaria, og hennar døtter, som bur på vinstre handi åt deg, og den litle syster di, som bur på høgre handi, er Sodoma og hennar døtter.

And thy elder sister is Samaria, she and her daughters that dwell at thy left hand: and thy younger sister, that dwelleth at thy right hand, is Sodom and her daughters.

47 Fulla gjekk du ikkje på deira vegar og gjorde ikkje styggjor som dei; men berre eit lite bil - so for du verre åt enn dei på alle dine vegar.

Yet hast thou not walked after their ways, nor done after their abominations: but, as if that were a very little thing, thou wast corrupted more than they in all thy ways.

48 So sant som eg liver, segjer Herren, Herren: Sodoma, syster di, ho og hennar døtter, hev ikkje gjort som du, og dine døtter.

As I live, saith the Lord GOD, Sodom thy sister hath not done, she nor her daughters, as thou hast done, thou and thy daughters.

49 Sjå, dette er misgjerningi åt Sodoma, syster di: ovmod; nøgdi med brød og sutlaus ro hadde ho og døtterne hennar; men handi åt armingen og fatigmannen styrkte ho ikkje.

Behold, this was the iniquity of thy sister Sodom, pride, fulness of bread, and abundance of idleness was in her and in her daughters, neither did she strengthen the hand of the poor and needy.

50 Og med storlæte for dei, og dei gjorde skjemdarverk framfor mi åsyn; då rudde eg deim burt, fyrst eg såg det.

And they were haughty, and committed abomination before me: therefore I took them away as I saw good.

51 Og Samaria hev ikkje synda halvt so mykje som du, og du hev gjort dine styggjor fleire enn deira, so du gjorde systerne dine rettferdige med alle styggjor som du for med.

Neither hath Samaria committed half of thy sins; but thou hast multiplied thy abominations more than they, and hast justified thy sisters in all thy abominations which thou hast done.

52 Ber då du og di skam, du som hev dømt dine syster orsakande; i dine synder hev du vore skamlausare enn dei, og soleis vart dei rettferdigare enn du. So skulde du blygjast, du og, og bera di skam, med di du gjer systerne dine rettferdige.

Thou also, who hast judged thy sisters, bear thy own shame for thy sins that thou hast committed more abominable than they: they are more righteous than thou: yea, be thou confounded also, and bear thy shame, in that thou hast justified thy sisters.

53 Men eg vil enda deira utlægd, utlægdi for Sodoma og hennar døtter og utlægdi for Samaria og hennar døtter og utlægdi for dine eigne utlæge midt imillom deim,

When I shall bring again their captivity, the captivity of Sodom and her daughters, and the captivity of Samaria and her daughters, then will I bring again the captivity of thy captives in the midst of them:

54 for at du skal bera di skam og skjemmast av alt det du hev gjort med di du trøystar deim.

That thou mayest bear thy own shame, and mayest be confounded in all that thou hast done, in that thou art a comfort to them.

55 Og systerne dine, Sodoma og hennar døtter, skal atter verta det dei fordom var, og Samaria og hennar døtter skal atter verta det dei fordom var, og du og dine døtterne skal atter verta det dei fordom var.

When thy sisters, Sodom and her daughters, shall return to their former state, and Samaria and her daughters shall return to their former state, then thou and thy daughters shall return to your former state.

56 Var ikkje syster di, Sodoma, eit uord i munnen din i ovmods-dagarne dine,

For thy sister Sodom was not mentioned by thy mouth in the day of thy pride,

57 fyrr vondskapen din vart synberr - liksom i den tidi då dei hædde deg, Arams-døtterne og alle der kringum, og filistardøtterne som svivyrde deg rundt ikring?

Before thy wickedness was discovered, as at the time of thy reproach of the daughters of Syria, and all that are around her, the daughters of the Philistines, who despise thee on every side.

58 Di skjemd og dine styggjor skal du bera, segjer Herren.

Thou hast borne thy lewdness and thy abominations, saith the LORD.

59 For so segjer Herren, Herren: Eg vil fara åt med deg etter di eigi åtferd, du som vanvyrde eiden med di du braut pakti.

For thus saith the Lord GOD; I will even deal with thee as thou hast done, who hast despised the oath in breaking the covenant.

60 Men eg vil minnast mi pakt med deg i ungdomsdagarne dine, og eg vil gjera ei ævepakt med deg.

Nevertheless I will remember my covenant with thee in the days of thy youth, and I will establish to thee an everlasting covenant.

61 Og du skal minnast dine vegar og blygjast, når du tek imot systerne dine, dei som er større enn du, og dei som er mindre enn du, og eg gjev deg deim til døtter, endå at dei ikkje var med i di pakt.

Then thou shalt remember thy ways, and be ashamed, when thou shalt receive thy sisters, thy elder and thy younger: and I will give them to thee for daughters, but not by thy covenant.

62 Og eg vil gjera mi pakt med deg, og du skal sanna at eg er Herren,

And I will establish my covenant with thee; and thou shalt know that I am the LORD:

63 for at du skal minnast og blygjast og ikkje lata upp munnen din berre for blygsl, når eg tilgjev deg alt det du hev gjort, segjer Herren, Herren.

That thou mayest remember, and be confounded, and never open thy mouth any more because of thy shame, when I am pacified toward thee for all that thou hast done, saith the Lord GOD.