Esekiel 13

1 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

And the word of the Lord came unto me, saying,

2 Menneskjeson! Spå mot profetarne i Israel, som spår, og seg med deim som spår utav eige hjarta: Høyr Herrens ord!

Son of man, prophesy against the prophets of Israel that prophesy, and say thou unto those that prophesy out of their own heart, Hear ye the word of the Lord:

3 So segjer Herren, Herren: Usæla yver profetarne, dei dårar, som gjeng etter si eiga ånd og etter det dei ikkje hev set!

Thus hath said the Lord Eternal, Woe unto the scandalous prophets, that follow their own spirit, without having seen any thing!

4 Som revar i røysar er dine profetar, Israel.

Like foxes among the ruins have been thy prophets, O Israel!

5 De er ikkje stigne upp i murrivorne og hev ikkje mura upp verjemur kring Israels-lyden, so han kunde standa seg i striden på Herrens dag.

Ye did not go up into the breaches, nor did ye make a fence around the house of Israel to stand in the battle on the day of the Lord.

6 Deira syner var fåfengd og deira spådomar lygn, dei som segjer: So segjer Herren, endå Herren ikkje hev sendt deim. Like vel vonar dei å vera sannspådde.

They saw falsehood and lying divination, they who say, “The Lord saith,” when the Lord had not sent them; and yet they made others hope for the fulfillment of the word.

7 Er det ikkje fåfengd syn de hev set, og ljugar-spåing de hev fare med, når de segjer: «So segjer Herren, » enda eg ikkje hadde tala?

Had ye not seen a false vision, and had ye not said a lying divination? and ye say, “The Lord saith,” when I have not spoken.

8 Difor, so segjer Herren, Herren: Med di at de talar fåfengd og ser lygn, difor, sjå, so vil eg finna dykk, segjer Herren, Herren.

Therefore thus hath said the Lord Eternal, Whereas ye have spoken falsehood, and have seen lies: therefore, behold, I am against you, saith the Lord Eternal.

9 Og mi hand skal vera mot dei profetarne som ser fåfengd og fer med ljugar-spåing; i mitt folks råd skal dei ikkje vera, og i boki åt Israels-lyden skal dei ikkje verta skrivne, og til Israels land skal dei ikkje koma; og de skal sanna at eg er Herren, Herren,

And my hand shall be against the prophets that see false-hood, and that divine lies; in the secret council of my people shall they not be, and in the register of the house of Israel shall they not be written, and into the land of Israel shall they not come: and ye shall know that I am the Lord Eternal.

10 for di, ja, for di de hev villa mitt folk og sagt: «Fred, » og der er ikkje fred - og når det byggjer ein murvegg, sjå, so stryk dei berre kalkrøra på.

Because, even because they have seduced my people, saying, “Peace,” when there was no peace: and [my people] build a protecting wall, and lo, they plaster it with unadhesive mortar.

11 Seg til kalk-strjukarane, at han vil ramla ned, det kjem eit skvalande støyteregn, og de, haglsteinar, skal falla, og ei stormflaga skal koma kastande.

Say unto those who plaster it with unadhesive mortar, that it shall fall: there cometh an overflowing rain-shower; and ye, O great hailstones, shall fall; and a storm-wind shall rend it.

12 Og sjå, når veggen er nedramla, vil det då ikkje verta sagt med dykk: «Kvar vart det av kalken som de strauk på?»

And, lo, the wall is fallen down; will it not now be said unto you, Where is the plastering wherewith ye have plastered?

13 Difor, so segjer Herren, Herren: I min harm let eg ei stormflaga koma kastande, og i min vreide let eg eit skvalande støytregn koma, og i min harm haglsteinar til å øydeleggja alt i hop.

Therefore thus hath said the Lord Eternal, I will even rend it with storm-winds in my fury; and an overflowing rain-shower shall come in my anger, with great hailstones in my fury to destroy it.

14 Og eg vil riva ned veggen som de strauk med kalk, og velta honom til jordi, og hans grunnvollar skal verta berrlagde. Når det då ramlar i røys, skal de verta tynte i fallet, og de skal sanna at eg er Herren.

And I will pull down the wall that ye have plastered with unadhesive mortar, and I will cast it down to the ground, so that the foundation thereof shall be laid open; and it shall fall, and ye shall be destroyed in the midst of it: and ye shall know that I am the Lord.

15 Og eg vil tøma ut all mi vreide yver veggen, og yver deim som strauk honom med kalk. Då vil eg segja med dykk: Burte er både veggen og dei som strauk på honom,

Thus will I let out all my wrath upon the wall, and upon those that have plastered it with unadhesive mortar; and I will say unto you, Gone is the wall, and gone are they that plastered it;

16 profetarne i Israel som spådde um Jerusalem og såg fredssyner åt det, endå det ikkje var fred, segjer Herren, Herren.

[Namely, ] the prophets of Israel who prophesy concerning Jerusalem, and who see for her a vision of peace, when there is no peace, saith the Lord Eternal.

17 Og du, menneskjeson! Vend di åsyn mot ditt folks døtter, som spår ut av sitt eige hjarta, og spå imot deim!

But, thou son of man, set thy face against the daughters of thy people, who prophesy out of their own heart: and prophesy against them,

18 Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Usæla yver dei kvende som saumar bindsl åt alle handleder og lagar hovudsveip åt alle, både store og små, so dei kann fanga sjæler! De fangar sjæler for folket mitt, og andre sjæler held de i live, dykk til vinning.

And say, Thus hath said the Lord Eternal, Woe to the women that sew bolsters together for the armpits of all, and make cushions for the head of every stature, to hunt souls! Will ye hunt the souls of my people, that ye may keep your own soul alive?

19 Og de vanhelgar meg for mitt folk for nokre korn-nevar og brødmolar - til å drepa sjæler som ikkje skulde døy, og til å halda liv i sjæler som ikkje skulde liva, med di de lyg for lyden min som lyder på lygn.

And ye profane me among my people for handfuls of barley and for bits of bread, to slay the souls that should not die, and to keep alive the souls that should not live, by your lying to my people that listen to lies!

20 Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil få tak i bindsli dykkar, som de fangar sjælerne med likeins som fuglar, og vil riva deim av armarne dykkar. Og eg vil fria sjælerne som de hev fanga, sjæler likeins som fuglar.

Therefore thus hath said the Lord Eternal, Behold, I am against your bolsters, whereon ye hunt the souls that they may flutter [in your net], and I will tear them away from your arms; and I will let the souls go free, even the souls that ye hunt that they may flutter [in your net.]

21 Og eg vil riva sund dykkar hovudsveip og berga mitt folk utor dykkar hender, so dei aldri meir skal vera veidefang i dykkar hender, og de skal sanna at eg er Herren.

And I will tear away your cushions, and deliver my people out of your hand, and they shall be no more in your hand to be hunted: and ye shall know that I am the Lord.

22 For di de ved lygn fær rettferdig manns hjarta til å vanmodast, endå eg ikkje hev gjort honom vanmoda, og de hev gjort gudlaus manns hender sterke, for at han ikkje skulde venda um frå sin vonde veg so eg kunde få halda honom i live,

Because ye grieve the heart of the righteous with falsehood, when I have not given him pain; and strengthen the hands of the wicked, so that he should not return from his wicked way, through which he might live.

23 difor skal de ikkje hava fåfengde syner, og rune-kunster fær det ikkje fara med lenger; og eg vil berga mitt folk ut or dykkar hender, og de skal sanna at eg er Herren.

Therefore shall ye see no more falsehood, and tell no more divinations; and I will deliver my people out of your hand: and ye shall know that I am the Lord.