Apostlenes-gjerninge 7
1 Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
Then the high priest said, Are these things indeed thus?
2 Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
And he said, Brethren, and fathers, hearken: the God of glory appeared to our father Abraham, while he was in Mesopotamia, before he dwelt in Charran;
3 og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
and said to him, "Depart from your country and from your kindred, and come into a land which I will show you."
4 Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
Then departing from the land of the Chaldeans, he dwelt in Charran: and from thence, after his father died, he caused him to remove his habitation into this land, in which you now dwell.
5 men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
And he gave him no inheritance in it, not so much as the breadth of his foot: nevertheless he promised to give it for a possession to him, even to his seed after him, when he had no child.
6 Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
And God spoke thus--that his seed should "sojourn in a foreign land, and that they should enslave and abuse them four hundred years.
7 Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
And the nation to which they are enslaved (said God) I will judge; and afterward they shall come out, and serve me in this place."
8 Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
And he gave him the institution of circumcision; and so he begot Isaac, and circumcised him on the eighth day: and Isaac begot Jacob, and Jacob begot the twelve patriarchs.
9 Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
And the patriarchs, moved with envy, sold Joseph into Egypt: nevertheless, God was with him,
10 og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
and delivered him but of all his afflictions, and gave him favor and wisdom in the sight of Pharaoh, king of Egypt; and he constituted him ruler over Egypt and all his house.
11 So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
And a famine came upon all the land of Egypt and Canaan, and great affliction; and our fathers did not find sustenance.
12 Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
But Jacob, hearing that there was corn in Egypt, sent our fathers first;
13 Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
and the second time Joseph was made known to his brethren; and the family of Joseph was made known to Pharaoh.
14 Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
And Joseph sent, and invited his father Jacob, and all his kindred, amounting to seventy-five souls.
15 Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
So Jacob went down into Egypt, and died, he and our fathers:
16 Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
and they were carried over to Sychem, and were laid in the sepulcher which Abraham purchased, for a sum of money, of the sons of Emmor, the father of Sychem.
17 Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
And as the time of the promise drew near, which God had sworn to Abraham, the people grew and multiplied in Egypt;
18 alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
till another king arose, who knew not Joseph.
19 Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
He, forming craft designs against our kindred, treated our fathers injuriously, by causing their infants to be exposed, that their race might perish.
20 I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
In which time Moses was born, and was exceedingly beautiful; and he was bred up for three months in his father's house:
21 Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
and being exposed, the daughter of Pharaoh took him up, and nourished him for her own son:
22 Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
and Moses was educated in all the wisdom of the Egyptians: and he was mighty in his speeches and actions.
23 Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
But when he was arrived at the full age of forty years, it came into his heart to visit his brethren, the children of Israel.
24 Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
And beholding one of them injured, he defended him; and smiting the Egyptian, he avenged him that was oppressed.
25 Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
And he supposed that his brethren would have understood that God would give them salvation by his hand: but they did not understand.
26 Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
And the next day he showed himself to them, as they were quarreling, and would have persuaded them to peace, saying, Men, you are brethren; why do you injure one another?
27 Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
But he that injured his neighbor, thrust him away, saying, Who has made you a ruler and a judge or us?
28 Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
Will you kill me, as you did the Egyptian, yesterday?
29 Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
Then Moses fled at this saying, and became a sojourner in the land of Midian; where he begot two sons.
30 Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
And when forty years were fulfilled, an angel of the Lord appeared to him in a flame of fire, in a bush, in the wilderness of Mount Sinai.
31 Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
And Moses seeing it, admired the vision: and as he drew near to behold it, the voice of the Lord came to him, saying,
32 «Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
"I am the God of your fathers, the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob." And Moses trembled, and did not dare to behold it.
33 Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
And the Lord said to him, "Loose your shoes from your feet; for the place in which you stand is holy ground.
34 Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
I have surely seen the evil treatment of my people, which are in Egypt, and I have heard their groaning, and I am come down to deliver them; and now, come, I send you into Egypt."
35 Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
This very Moses, whom they refused, saying, Who constituted you a ruler and a judge, God sent to be a ruler and a deliverer, by the hand of the angel who appeared to him in the bush.
36 Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
He led them forth, doing wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness, for forty years.
37 Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
This is that Moses who said to the children of Israel, "A prophet like me shall the Lord God raise up to you from among your brethren; him shall you hear."
38 Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
This is he who was in the assembly in the wilderness, with the angel that spoke to him on Mount Sinai; and with our fathers, who received the lively oracles, to give to us.
39 Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
To whom our fathers would not be obedient; but thrust him from them, and in their hearts returned back again to Egypt;
40 «Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
saying to Aaron, Make us gods who may march before us; for, as for this Moses, who brought us up out of the land of Egypt, we know not what is become of him.
41 Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
And they made a calf in those days, and brought a sacrifice to the idol, and rejoiced in the works of their own hands.
42 Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
So God turned, and gave them up to worship the host of heaven; as it is written in the book of the prophets, "O house of Israel, did you offer victims and sacrifices to me for forty years in the wilderness?
43 Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
And you have since taken up the tabernacle of Moloch, and the star of your God, Remphan; figures which you have made to worship: and therefore, I will carry you away beyond Babylon."
44 Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
The tabernacle of the testimony was with our fathers in the wilderness, as he had appointed, who spoke to Moses to make it according to the model which he had seen:
45 Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
which, also, our fathers receiving, brought in with Joshua into the possession of the heathen; whom God drove out from before the face of our fathers, until the days of David;
46 Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
who found favor before God, and made it his petition to find a dwelling for the God of Jacob.
47 Men Salomo bygde honom eit hus.
But Solomon built him a house.
48 Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
Yet the Most High dwells not in temples made with hands: as says the prophet:
49 «Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
"Heaven is my throne, and the earth is my footstool: what house will you build for me, says the Lord;
50 Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
or, what is the place of my rest? Has not my hand made all these things?
51 De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
Oh! stiff necked, and uncircumcised in heart and ears, you always resist the Holy Spirit: as your fathers did, so do you.
52 Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
Which of the prophets did not your fathers persecute? yes, they slew those who spoke before, of the coming of that Righteous One, of whom you have now become the betrayers and murderers.
53 de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
Who have received the law through ranks of messengers, and have not kept it.
54 Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
And hearing these things, they were cut to the heart; and they gnashed their teeth at him.
55 Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
But he, being full of the Holy Spirit, looking up steadfastly toward heaven, saw the glory of God, and Jesus standing at the right hand of God.
56 Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
And he said, Behold, I see the heavens opened, and the Son of Man standing at the right hand of God.
57 Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
But crying out with a loud voice, they stopped their ears, and rushed upon him with one accord.
58 Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
And casting him out of the city, they stoned him; and the witnesses laid down their garments at the feet of a young man, whose name was Saul.
59 Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
And they stoned Stephen, invoking, and saying, Lord Jesus, receive my spirit.
60 Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
And bending his knees, he cried with a loud voice, O Lord, charge not this sin to their account. And when he had said this he fell asleep.
