Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
And whanne the daies of Pentecost weren fillid, alle the disciplis weren togidre in the same place.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
And sodeynli ther was maad a sown fro heuene, as of a greet wynde comynge, and it fillide al the hous where thei saten.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
And diuerse tungis as fier apperiden to hem, and it sat on ech of hem.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
And alle weren fillid with the Hooli Goost, and thei bigunnen to speke diuerse langagis, as the Hooli Goost yaf to hem for to speke.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
And ther weren in Jerusalem dwellinge Jewis, religiouse men, of ech nacioun that is vndur heuene.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
And whanne this vois was maad, the multitude cam togidere, and thei weren astonyed in thouyt, for ech man herde hem spekinge in his langage.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
And alle weren astonyed, and wondriden, and seiden togidere, Whether not alle these that speken ben men of Galyle,
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
and hou herden we ech man his langage in which we ben borun?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthi, and Medi, and Elamyte, and thei that dwellen at Mesopotami, Judee, and Capodosie, and Ponte,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
and Asie, Frigie, and Pamfilie, Egipt, and the parties of Libie, that is aboue Sirenen, and `comelingis Romayns, and Jewis,
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
and proselitis, men of Crete, and of Arabie, we han herd hem spekynge in oure langagis the grete thingis of God.
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
And alle weren astonyed, and wondriden, `and seiden togidere, What wole this thing be?
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
And othere scorneden, and seiden, For these men ben ful of must.
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
But Petre stood with the enleuene, and reiside vp his vois, and spak to hem, Ye Jewis, and alle that dwellen at Jerusalem, be this knowun to you, and with eris perseyue ye my wordis.
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
For not as ye wenen, these ben dronkun, whanne it is the thridde our of the dai;
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
but this it is, that was seid bi the prophete Johel,
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
And it schal be in the laste daies, the Lord seith, Y schal helde out my spirit on ech fleisch; and youre sones and youre douytris schulen prophesie, and youre yonge men schulen se visiouns, and youre eldris schulen dreme sweuenes.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
And on my seruauntis and myn handmaidens in tho daies Y schal schede out of my spirit, and thei schulen prophecie.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
And Y schal yyue grete wondris in heuene aboue, and signes in erthe bynethe, blood, and fier, and heete of smoke.
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
The sunne schal be turned in to derknessis, and the moone in to blood, bifor that the greet and the opyn dai of the Lord come.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
And it schal be, ech man which euere schal clepe to help the name of the Lord, schal be saaf.
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
Ye men of Israel, here ye these wordis. Jhesu of Nazareth, a man preued of God bifor you bi vertues, and wondris, and tokenes, which God dide bi hym in the myddil of you,
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
as ye witen, ye turmentiden, and killiden hym bi the hoondis of wyckid men, bi counseil determyned and bitakun bi the forknouwyng of God.
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
Whom God reiside, whanne sorewis of helle weren vnboundun, bi that that it was impossible that he were holdun of it.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
For Dauid seith of hym, Y saiy afer the Lord bifore me euermore, for he is on my riythalf, that Y be not mouyd.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
For this thing myn herte ioiede, and my tunge made ful out ioye, and more ouere my fleisch schal reste in hope.
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
For thou schalt not leeue my soule in helle, nethir thou schalt yiue thin hooli to se corrupcioun. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
Thou hast maad knowun to me the weies of lijf, thou schalt fille me in myrthe with thi face.
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
Britheren, be it leueful boldli to seie to you of the patriark Dauid, for he is deed and biried, and his sepulcre is among vs in to this dai.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
Therfore whanne he was a prophete, and wiste, that with a greet ooth God hadde sworn to hym, that of the fruyt of his leende schulde oon sitte on his seete,
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
he seynge afer spak of the resurreccioun of Crist, for nether he was left in helle, nether his fleisch saiy corrupcioun. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
God reiside this Jhesu, to whom we alle ben witnessis.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
Therfor he was enhaunsid bi the riythoond of God, and thorouy the biheest of the Hooli Goost that he took of the fadir, he schedde out this spirit, that ye seen and heren.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For Dauid stiede not in to heuene; but he seith, The Lord seide to my Lord,
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
Sitte thou on my riyt half, til Y putte thin enemyes a stool of thi feet.
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
Therfor moost certeynli wite al the hous of Israel, that God made hym bothe Lord and Crist, this Jhesu, whom ye crucefieden.
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
Whanne thei herden these thingis, thei weren compunct in herte; and thei seiden to Petre and othere apostlis, Britheren, what schulen we do?
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
And Petre seide to hem, Do ye penaunce, and eche of you be baptisid in the name of Jhesu Crist, in to remissioun of youre synnes; and ye schulen take the yifte of the Hooli Goost.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
For the biheest is to you, and to youre sones, and to alle that ben fer, which euer oure Lord God hath clepid.
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
Also with othere wordis ful many he witnesside to hem, and monestide hem, and seide, Be ye sauyd fro this schrewid generacioun.
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
Thanne thei that resseyueden his word weren baptisid, and in that dai soulis weren encreesid, aboute thre thousinde;
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
and weren lastynge stabli in the teching of the apostlis, and in comynyng of the breking of breed, in preieris.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
And drede was maad to ech man. And many wondris and signes weren don bi the apostlis in Jerusalem, and greet drede was in alle.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
And alle that bileueden weren togidre, and hadden alle thingis comyn.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
Thei selden possessiouns and catel, and departiden tho thingis to alle men, as it was nede to ech.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
And ech dai thei dwelliden stabli with o wille in the temple, and braken breed aboute housis, and token mete with ful out ioye and symplenesse of herte,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
and herieden togidere God, and hadden grace to al the folk. And the Lord encreside hem that weren maad saaf, ech dai in to the same thing.
