Apostlenes-gjerninge 16

1 Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.

And he cam in to Derben and Listram. And lo! a disciple was there, bi name Timothe, the sone of a Jewesse cristen, and of the fadir hethen.

2 Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.

And britheren that weren in Listris and Iconye, yeldiden good witnessing to hym.

3 Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.

And Poul wolde that this man schulde go forth with him, and he took, and circumsidide hym, for Jewis that weren in the places. For alle wisten, that his fadir was hethen.

4 Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.

Whanne thei passiden bi citees, thei bitoken to hem to kepe the techingis, that weren demyd of apostlis and eldre men, that weren at Jerusalem.

5 So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.

And the chirches weren confermed in feith, and encreseden in noumbre eche dai.

6 So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,

And thei passiden Frigie, and the cuntre of Galathi, and weren forbedun of the Hooli Goost to speke the word of God in Asie.

7 og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.

And whanne thei camen in to Mysie, thei assaieden to go in to Bithynye, and the spirit of Jhesu suffride not hem.

8 So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.

But whanne thei hadden passid bi Mysie, thei camen doun to Troade;

9 Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»

and a visioun `bi nyyt was schewid to Poul. But a man of Macedonye that stoode, preiede hym, and seide, Go thou in to Macedonye, and helpe vs.

10 Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.

And as he hadde sei the visioun, anoon we souyten to go forth in to Macedonye, and weren maad certeyn, that God hadde clepid vs to preche to hem.

11 Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,

And we yeden bi schip fro Troade, and camen to Samatrachia with streiyt cours; and the dai suynge to Neapolis;

12 og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.

and fro thennus to Filippis, that is the firste part of Macedonye, the citee colonye. And we weren in this citee summe daies, and spaken togidere.

13 På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.

And in the dai of sabotis we wenten forth with out the yate bisidis the flood, where preier semyde to be; and we saten, and spaken to wymmen that camen togidere.

14 Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.

And a womman, Lidda bi name, a purpuresse of the cite of Tiatirens, worschipinge God, herde; whos herte the Lord openyde to yyue tente to these thingis, that weren seid of Poul.

15 Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.

And whanne sche was baptisid and hir hous, sche preyede, and seide, If ye han demyd that Y am feithful to the Lord, entre ye in to myn hous, and dwelle.

16 Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.

And sche constreynede vs. And it was don, whanne we yeden to preier, that a damysel that hadde a spirit of diuynacioun, mette vs, which yaf greet wynnyng to her lordis in dyuynynge.

17 Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»

This suede Poul and vs, and criede, and seide, These men ben seruauntis of the hiy God, that tellen to you the weie of helthe.

18 Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.

And this sche dide in many daies. And Poul sorewide, and turnede, and seide to the spirit, Y comaunde thee in the name of Jhesu Crist, that thou go out of hir.

19 Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,

And he wente out in the same our. And the lordis of hir siyen, that the hope of her wynnyng wente awei, and thei token Poul and Silas, and ledden in to the `dom place, to the princis.

20 og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar

And thei brouyten hem to the magistratis, and seiden, These men disturblen oure citee,

21 og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»

for thei ben Jewis, and schewen a custom, which it is not leueful to vs to resseyue, nether do, sithen we ben Romayns.

22 Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,

And the puple `and magistratis runnen ayens hem, and when thei hadden to-rente the cootis of hem, thei comaundiden hem to be betun with yerdis.

23 Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.

And whanne thei hadden youun to hem many woundis, thei senten hem into prisoun, and comaundiden to the kepere, that he schulde kepe hem diligentli.

24 Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.

And whanne he hadde take siche a precept, he putte hem into the ynnere prisoun, and streynede the feet of hem in a tre.

25 Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.

And at mydniyt Poul and Silas worschipide, and heriden God; and thei that weren in kepyng herden hem.

26 Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.

And sudenli a greet erthe mouyng was maad, so that the foundementis of the prisoun weren moued. And anoon alle the doris weren openyd, and the boondis of alle weren lousid.

27 Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.

And the kepere of the prisoun was awakid, and siy the yatis `of the prisoun openyd, and with a swerd drawun out he wolde haue slawe hym silf, and gesside that the men that weren boundun, hadden fled.

28 Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»

But Poul criede with a greet vois, and seide, Do thou noon harm to thi silf, for alle we ben here.

29 Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.

And he axide liyt, and entride, and tremblide, and felle doun to Poul and to Silas at her feet.

30 Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»

And he brouyte hem with out forth, and seide, Lordis, what bihoueth me to do, that Y be maad saaf?

31 Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»

And thei seiden, Bileue thou in the Lord Jhesu, and thou schalt be saaf, and thin hous.

32 Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.

And thei spaken to hym the word of the Lord, with alle that weren in his hous.

33 So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.

And he took hem in the ilke our of the niyt, and waschide her woundis. And he was baptisid, and al his hous anoon.

34 Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.

And whanne he hadde led hem in to his hous, he settide to hem a boord. And he was glad with al his hous, and bileuede to God.

35 Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»

And whanne dai was come, the magistratis senten catchepollis, and seiden, Delyuere thou tho men.

36 Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»

And the kepere of the prisoun telde these wordis to Poul, That the magistratis han sent, that ye be delyuered; now therfor go ye out, and go ye in pees.

37 Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»

And Poul seide to hem, Thei senten vs men of Rome in to prisoun, that weren betun openli and vndampned, and now priueli thei bringen vs out; not so, but come thei hem silf, and delyuere vs out.

38 Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;

And the catchepollis telden these wordis to the magistratis; and thei dredden, for thei herden that thei weren Romayns.

39 dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.

And thei camen, and bisechiden hem, and thei brouyten hem out, and preieden, that thei schulden go out of the citee.

40 So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.

And thei yeden out of the prisoun, and entriden to Lidie. And whanne thei siyen britheren, thei coumfortiden hem, and yeden forth.