1 Samuels 22

1 David drog derifrå, og kom seg undan til Adullam-hola. Då brørne hans og heile farsætti hans høyrde gjete det, kom dei dit ned til honom.

David therefore departed from there, and escaped to the cave Adullam: and when his brethren and all his father’s house heard it, they went down there to him.

2 Og til honom flokka seg allslags folk, alle som var i naud, alle som var i skuld, alle som var misnøgde, og han vart hovdingen deira; ei fire hundrad mann slo lag med honom.

And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, resorted to him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.

3 Derifrå drog David til Mispe i Moab. Og han sagde til Moabs-kongen: «Lat far min og mor mi få koma hit og vera hjå dykk, til dess eg fær vita kva Gud vil gjera med meg!»

And David went from there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, and be with you, till I know what God will do for me.

4 Han førde deim fram for Moabs-kongen, og dei fekk halda seg hjå honom, so lenge David var i borgi.

And he brought them before the king of Moab: and they dwelt with him all the while that David was in the strong hold.

5 Men profeten Gad sagde til David: «Du skal ikkje halda deg her i borgi! tak ut herifrå, og far til Judalandet!» Og David drog burt derifrå og kom til Heretskogen.

And the prophet Gad said to David, Abide not in the strong hold; depart, and come into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hareth.

6 Saul frette at dei hadde fenge greide på David og dei folki som var med honom. Saul sat ein dag i Gibea under tamariska på haugen, med spjot i handi; og alle tenarane hans stod ikring honom.

When Saul heard that David was discovered, and the men that were with him, (now Saul abode in Gibeah under a tree in Ramah, having his spear in his hand, and all his servants were standing about him; )

7 Då sagde Saul med tenarane sine, der dei stod ikring honom: «Høyr no, Benjamins born! Meiner de Isaisonen gjev åkrar og vinhagar åt dykk alle, og set dykk alle til herførar for større eller mindre flokkar?

Then Saul said to his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give each one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;

8 For de hev alle samansvore dykk mot meg; og ingen hev fortalt meg at son min hev gjort fostbrorlag med Isaisonen! Ingen hev so mykje medkjensle med meg at han hev fortalt meg det. For son min hev eggja tenaren min til meinråder mot meg, so som det no kjem for dagen.»

That all of you have conspired against me, and there is none that showeth to me that my son hath made a league with the son of Jesse, and there is none of you that is sorry for me, or showeth to me that my son hath stirred up my servant against me, to lie in wait, as at this day?

9 Edomiten Doeg, som ogso stod der millom folki åt Saul, tok til ords og sagde: «Eg såg Isaisonen kom til Ahimelek Ahitubsson i Nob.

Then answered Doeg the Edomite, who was set over the servants of Saul, and said, I saw the son of Jesse coming to Nob, to Ahimelech the son of Ahitub.

10 Han spurde Herren for honom, og gav honom nista; og let honom få sverdet åt filistaren Goliat.»

And he enquired of the LORD for him, and gave him food, and gave him the sword of Goliath the Philistine.

11 Kongen sende då bod etter presten Ahimelek Ahitubsson og heile ætti hans, prestarne i Nob. Dei møtte alle fram for kongen.

Then the king sent to call Ahimelech the priest, the son of Ahitub, and all his father’s house, the priests that were in Nob: and they came all of them to the king.

12 Saul sagde: «Høyr meg, du Ahitubsson!» Han svara: «Kva vil du meg, herre!»

And Saul said, Hear now, thou son of Ahitub. And he answered, Here I am, my lord.

13 Saul sagde til honom: «Kvifor hev de samansvore dykk mot meg, du og Isaisonen, med di du gav honom mat og sverd, og spurde Gud for honom, og han fekk leggja meinråder mot meg, so som det no kjem for dagen?»

And Saul said to him, Why have ye conspired against me, thou and the son of Jesse, in that thou hast given him bread, and a sword, and hast enquired of God for him, that he should rise against me, to lie in wait, as at this day?

14 Ahimelek svara: «Kven av alle tenarane sine er so trugen som David? og han er kongsmåg og hovding yver livvakti di og høgvyrd i huset ditt!

Then Ahimelech answered the king, and said, And who is so faithful among all thy servants as David, who is the king’s son in law, and goeth at thy bidding, and is honourable in thy house?

15 Er det fyrste gongen eg hev spurd Gud for honom? Aldri i verdi må kongen saka meg og ætti mi for dette. Eg hev ikkje visst det minste um alt dette.»

Did I then begin to enquire of God for him? be it far from me: let not the king impute any thing to his servant, nor to all the house of my father: for thy servant knew nothing of all this, less or more.

16 Kongen sagde: «Du skal lata livet, Ahimelek! du og heile ætti di.»

And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father’s house.

17 Og kongen baud tenarane som stod ikring honom: «Fram og drep Herrens prestar! for dei er og i samråd med David. Endå dei visste han rømde, let dei meg ikkje vita det.» Men kongstenarane torde ikkje rette ut handi og hogga ned Herrens prestar.

And the king said to the footmen that stood about him, Turn, and slay the priests of the LORD; because their hand also is with David, and because they knew when he fled, and did not show it to me. But the servants of the king would not put forth their hand to fall upon the priests of the LORD.

18 Kongen baud då Doeg: «Fram du, og hogg ned prestarne!» Og edomiten Doeg gjekk fram og hogg ned prestarne med eigi hand, og drap den dagen fem og åtteti mann som bar messehakel av lin.

And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day eighty and five persons that wore a linen ephod.

19 Og folket i prestebyen Nob slo han med sverd, karar og kvende, småborn og store born, bufe og smale og asen, alt hogg han ned med sverdet.

And Nob, the city of the priests, he smote with the edge of the sword, both men and women, children and sucklings, and oxen, and donkeys, and sheep, with the edge of the sword.

20 Berre ein av sønerne hans Ahimelek Ahitubsson berga seg undan. Abjatar heitte han. Han rømde til David.

And one of the sons of Ahimelech the son of Ahitub, named Abiathar, escaped, and fled after David.

21 Abjatar fortalde David at Saul hadde hogge ned Herrens prestar.

And Abiathar showed David that Saul had slain the LORD’S priests.

22 «Eg skyna det alt den gong, » sagde David til Abjatar, «at når edomiten Doeg var der, vilde han melda det til Saul. Eg er upphavet til dråpet på heile di ætt.

And David said to Abiathar, I knew that day, when Doeg the Edomite was there, that he would surely tell Saul: I have occasioned the death of all the persons of thy father’s house.

23 Haldt deg hjå meg! ver hugheil! Den som vil taka livet av meg, vil taka livet av deg. Du er no i mi varetekt.»

Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou shalt be in safeguard.