1 Korintierne 14
1 Trå etter kjærleiken, stræva etter dei åndelege gåvor, men mest etter å tala profetisk!
Sue ye charite, loue ye spiritual thingis, but more that ye prophecien.
2 For den som talar med tunga, talar ikkje for menneskje, men for Gud; for ingen skynar det, men han talar løyndomar i Anden.
And he that spekith in tunge, spekith not to men, but to God; for no man herith. But the spirit spekith mysteries.
3 Men den som talar profetisk, han talar for menneskje til uppbyggjing og påminning og trøyst.
For he that prophecieth, spekith to men to edificacioun, and monestyng, and coumfortyng.
4 Den som talar med tunga, uppbyggjer seg sjølv; men den som talar profetisk, uppbyggjer kyrkjelyden.
He that spekith in tunge, edifieth hym silf; but he that prophecieth, edifieth the chirche of God.
5 Endå vilde eg at de alle kunde tala med tungor, men heller at de kunde tala profetisk; for den som talar profetisk, er større enn den som talar med tungor, utan so er at han uttyder det, so kyrkjelyden kann få uppbyggjing av det.
And Y wole, that alle ye speke in tungis, but more that ye prophecie. For he that prophecieth, is more than he that spekith in langagis; but perauenture he expoune, that the chirche take edificacioun.
6 Og no, brør, um eg kjem til dykk og talar med tungor, kva kann eg då gagna dykk, um eg ikkje talar til dykk anten med openberring eller med kunnskap anten med profetord eller med læra?
But now, britheren, if Y come to you, and speke in langagis, what schal Y profite to you, but if Y speke to you ethir in reuelacioun, ethir in science, ethir in prophecie, ether in techyng?
7 Dersom dei livlause ting som gjev ljod, anten det er ei fløyta eller ei harpa, ikkje gjer skilnad på tonar, korleis kann ein då skyna det som vert spela på fløyta eller på harpa?
For tho thingis that ben withouten soule, and yyueth voices, ethir pipe, ether harpe, but tho yyuen distinccioun of sownyngis, hou schal it be knowun that is sungun, ether that that is trumpid?
8 Og um ein stridslur gjev uklår ljod, kven lagar seg då til strid?
For if a trumpe yyue an vncerteyn soune, who schal make hym silf redi to batel?
9 Soleis og med dykk: um de med tunga ikkje talar tydelege ord, korleis kann ein då skyna det som vert tala? De talar då burt i veret.
So but ye yyuen an opyn word bi tunge, hou schal that that is seid be knowun? For ye schulen be spekynge in veyn.
10 So mange slag mål er der no visst i verdi, og ikkje noko av deim er utan meining.
There ben many kyndis of langagis in this world, and no thing is with outen vois.
11 Um eg då ikkje kjenner meiningi i målet, vert eg ein framand for den talande, og den talande ein framand for meg.
But if Y knowe not the vertu of a vois, Y schal be to hym, to whom Y schal speke, a barbarik; and he that spekith to me, schal be a barbarik.
12 Soleis og med dykk: når de strevar etter dei åndelege gåvor, so søk å få deim i rikt mål til uppbyggjing for kyrkjelyden.
So ye, for ye ben loueris of spiritis, seke ye that ye be plenteuouse to edificacioun of the chirche.
13 Difor skal den som talar med tunga, beda um at han må kunna tyda det!
And therfor he that spekith in langage, preie, that he expowne.
14 For um eg bed med tunga, so bed mi ånd; men mitt vit er utan frukt.
For if Y preye in tunge, my spirit preieth; myn vndurstondyng is with outen fruyt.
15 Korleis er det då? Eg vil beda med åndi, men eg vil og beda med vitet; eg vil lovsyngja med åndi, men eg vil og lovsyngja med vitet.
What thanne? Y schal preye in spirit, Y schal preye in mynde; Y schal seie salm, in spirit, Y schal seie salm also in mynde.
16 For dersom du lovar Gud med åndi, kor kann då nokon millom dei ukunnige segja amen til di takkebøn? Han veit ikkje kva du segjer.
For if thou blessist in spirit, who fillith the place of an ydiot, hou schal he seie Amen on thi blessyng, for he woot not, what thou seist?
17 For du held vel ei fager takkebøn, men den andre vert ikkje uppbygd.
For thou doist wel thankyngis, but an othir man is not edefied.
18 Eg takkar Gud: eg talar meir med tunga enn de alle;
Y thanke my God, for Y speke in the langage of alle you;
19 men i ein kyrkjelyd vil eg heller tala fem ord med vitet mitt, so eg kann læra andre, enn ti tusund ord med tunga.
but in the chirche Y wole speke fyue wordis in my wit, that also Y teche othere men, than ten thousynde of wordis in tunge.
20 Brør, ver ikkje born i vit! ver derimot born i vondskap; men ver fullvaksne i vit!
Britheren, nyle ye be maad children in wittis, but in malice be ye children; but in wittis be ye parfit.
21 Det stend skrive i lovi: «Ved folk som hev framand tunga, og ved framande lippor vil eg tala til dette folket, og endå skal dei ikkje høyra på meg, segjer Herren.»
For in the lawe it is writun, That in othere tungis and othere lippis Y schal speke to this puple, and nether so thei schulen here me, seith the Lord.
22 So er då tungorne til eit teikn, ikkje for deim som trur, men for dei vantruande; men profettalen er ikkje for dei vantruande, men for deim som trur.
Therfor langagis ben in to tokene, not to feithful men, but to men out of the feith; but prophecies ben not to men out of the feith, but to feithful men.
23 Um då heile kyrkjelyden kjem saman, og alle talar med tungor, men det kjem inn ukunnige eller vantruande, vil dei ikkje då segja at de er frå vitet?
Therfor if alle the chirche come togidere in to oon, and alle men speken in tungis, if idiotis, ether men out of the feith, entren, whether thei schulen not seie, What ben ye woode?
24 Men um alle talar profetisk, og det kjem inn ein vantruande eller ukunnig, so vert han refst av alle, dømd av alle,
But if alle men prophecien, if ony vnfeithful man or idiot entre, he is conuyct of alle, he is wiseli demyd of alle.
25 det løynde i hans hjarta vert openberra, og so vil han falla på sitt andlit og tilbeda Gud og vitna at Gud er sanneleg millom dykk.
For the hid thingis of his herte ben knowun, and so he schal falle doun on the face, and schal worschipe God, and schewe verili that God is in you.
26 Korleis er det då, brør? Når de kjem saman, hev kvar av dykk ein salme, ein lærdom, ei openberring, ei tunga, ei tyding; lat alt vera til uppbyggjing!
What thanne, britheren? Whanne ye comen togidere, ech of you hath a salm, he hath techyng, he hath apocalips, he hath tunge, he hath expownyng; alle thingis be thei don to edificacioun.
27 Talar nokon med tunga, so lat det vera tvo eller i det høgste tri kvar gong, og ein i senn, og ein må tyda det!
Whether a man spekith in tunge, bi twei men, ethir thre at the moste, and bi partis, that oon interprete.
28 Men er det ingen som kann tyda, so tegje han i kyrkjelyden, men for seg sjølv og for Gud tale han!
But if there be not an interpretour, be he stille in the chirche, and speke he to hym silf and to God.
29 Men av profetar tale tvo eller tri; men dei andre må døma um det!
Prophetis tweine or thre seie, and othere wiseli deme.
30 Men um ein annan fær ei openberring medan han sit der, so skal den fyrste tegja.
But if ony thing be schewid to a sittere, the formere be stille.
31 For de kann alle tala profetisk, ein i senn, so alle kann få lærdom, alle få påminning.
For ye moun `prophecie alle, ech bi hym silf, that alle men lerne, and alle moneste.
32 Og profetånder er profetar lyduge.
And the spiritis of prophetis ben suget to prophetis;
33 For Gud er ikkje ustyrs Gud, men freds Gud.
for whi God is not of discencioun, but of pees; as in alle chirchis of hooli men `Y teche.
34 Liksom i alle kyrkjelydarne hjå dei heilage, so skal kvinnorne dykkar tegja i kyrkjesamlingarne; for dei hev ikkje lov til å tala, men må vera undergjevne, so som og lovi segjer.
Wymmen in chirchis be stille; for it is not suffrid to hem to speke, but to be suget, as the lawe seith.
35 Men vil dei læra noko, so lyt dei spyrja sine eigne menner heime; for det er usømelegt for ei kvinna å tala i kyrkjesamling.
But if thei wolen ony thing lerne, `at home axe thei her hosebondis; for it is foule thing to a womman to speke in chirche.
36 Eller er Guds ord utgjenge frå dykk? Eller er det kome berre til dykk?
Whether `of you the word of God cam forth, or to you aloone it cam?
37 Trur nokon at han er profet eller åndeleg, so må han skyna at det eg skriv til dykk, er Herrens bod.
If ony man is seyn to be a prophete, or spiritual, knowe he tho thingis that Y write to you, for tho ben the comaundementis of the Lord.
38 Men um nokon ikkje skynar det, so fær han lata det uskyna.
And if ony man vnknowith, he schal be vnknowun.
39 Difor, brør, stræva etter å kunna tala profetisk, og hindra ingen i å tala i tungor!
`Therfor, britheren, loue ye to prophecie, and nyle ye forbede to speke in tungis.
40 Men lat alt ganga sømeleg og skipeleg til!
But be alle thingis don onestli, and bi due ordre in you.
