Sakarias 8
1 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:
And the word of Yahweh of hosts came, saying:
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.
Thus, saith Yahweh of hosts, I am jealous for Zion with a great jealousy, —Yea, with great wrath, am I jealous for her.
3 Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.
Thus, saith Yahweh, I have returned unto Zion, and will make my habitation in the midst of Jerusalem, —and Jerusalem, shall be called, The city of fidelity, and the mountain of Yahweh of hosts, The mountain of holiness.
4 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,
Thus, saith Yahweh of hosts, Yet shall old men and old women sit in the broadways of Jerusalem, —Yea, each one with his staff in his hand for multitude of days:
5 og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.
And, the broadways of the city, shall be full of boys and girls, —playing in the broadways thereof.
6 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.
Thus, saith Yahweh of hosts, Because it will be marvellous in the eyes of the remnant of this people, in those days, In mine own eyes also, shall it be marvellous? Demandeth Yahweh of hosts.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,
Thus, saith Yahweh of hosts, Behold me! saving my people out of the land of the dawn, —and out of the land of the going in of the sun;
8 og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
And I will bring them in, and they shall have their habitation in the midst of Jerusalem, —and shall become my people, and, I, will become their God, In faithfulness and in righteousness.
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!
Thus, saith Yahweh of hosts, Let your hands be strong, ye who are hearing, in these days, these words, —from the mouth of the prophets who, on the day the house of Yahweh of hosts, was founded, [foretold] that, the temple, should be built: —
10 For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.
That, before those days, hire for man, could not be obtained, and, hire for beast, was there none, —and, neither to him who went out nor to him who came in, was there success by reason of the danger, Yea I let all men loose, each one against his neighbour.
11 Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;
But, now, not as in the former days, am I to this remnant of the people, —Declareth Yahweh of hosts;
12 nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.
For, the seed, shall be secure—the vine, shall yield her fruit, and the land, yield her increase, and the heavens, yield their dew, —and I will cause this remnant of the people to inherit all these things.
13 Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!
And it shall come to pass that—Just as ye had become a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, So, will I save you, and ye shall become a blessing, —Do not fear, let your hands, be strong.
14 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
For, thus, saith Yahweh of hosts, Just as I planned to bring calamity upon you, when your fathers provoked me, saith Yahweh of hosts, —and I relented not,
15 således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!
So, have I again planned, in these days, to do good unto Jerusalem, and unto the house of Judah, —Do not fear!
16 Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,
These, are the things which ye shall do: Speak ye the truth, every man with his neighbour, truth and the sentence of peace, pronounce ye in your gates;
17 tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.
And let, no man, devise, the injury of his neighbour, in your heart, and the oath of falsehood, do not love, —for, all these, are things which I hate, declareth Yahweh.
18 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:
And the word of Yahweh of hosts came unto me, saying:
19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned og i den femte og i den syvende og i den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred!
Thus, saith Yahweh of hosts—The fast of the fourth, and the fast of the fifth, and the fast of the seventh, and the fast of the eleventh, shall become to the house of Judah a gladness and a rejoicing, and pleasant appointed meetings, —But, truth and peace, see that ye love.
20 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.
Thus, saith Yahweh of hoses, —It shall yet be that there shall come in peoples, and the inhabitants of many cities;
21 Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.
And the inhabitants of one city, shall go, unto them of another, saying, Let us be going on to pacify the face of Yahweh, and to seek Yahweh of hosts, —I also, will go!
22 Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.
So shall enter many peoples, and strong nations, to seek Yahweh of hosts in Jerusalem, —and to pacify the face of Yahweh.
23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.
Thus, saith Yahweh of hosts, In those days, [it shall be] that ten men out of all the tongues of the nations, shall take hold, —yea take hold of the skirt of every one that is a Jew, saying—We will go with you! For we have heard [that], God, is with you.
