Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
As a lily among thorns, so is my love among the daughters.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
As an apple-tree among the trees of the wood, so is my beloved among the sons. Under its shadow I delighted to sit, and its fruit was sweet to my taste.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He hath brought me to the banqueting-house, and his banner over me is love.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
'Stay ye me with dainties, refresh me with apples; for I am love-sick.'
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
Let his left hand be under my head, and his right hand embrace me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
'I adjure you, O daughters of Jerusalem, by the gazelles, and by the hinds of the field, that ye awaken not, nor stir up love, until it please.'
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
Hark! my beloved! behold, he cometh, leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My beloved is like a gazelle or a young hart; behold, he standeth behind our wall, he looketh in through the windows, he peereth through the lattice.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My beloved spoke, and said unto me: 'Rise up, my love, my fair one, and come away.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For, lo, the winter is past, the rain is over and gone;
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers appear on the earth; the time of singing is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig-tree putteth forth her green figs, and the vines in blossom give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the covert of the cliff, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.'
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
'Take us the foxes, the little foxes, that spoil the vineyards; for our vineyards are in blossom.'
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My beloved is mine, and I am his, that feedeth among the lilies.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Until the day breathe, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be thou like a gazelle or a young hart upon the mountains of spices.
