Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
He Makiri na Ahapa. Kia anga mai te taringa, e toku iwi, ki taku ture: tahuri mai o koutou taringa ki nga kupu a toku mangai.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Ka puaki te kupu whakarite i toku mangai, ka korerotia e ahau nga mea ngaro onamata:
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
I rongo nei, i matau nei tatou, i korero ai hoki o tatou matua ki a tatou.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
E kore e huna e matou i a ratou tamariki: me whakaatu ki to muri whakatupuranga nga whakamoemiti ki a Ihowa, me tona kaha, me ana mahi whakamiharo i mea ai ia.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Kua pumau hoki i a ia he whakaaturanga i roto i a Hakopa, kua takoto he ture i roto i a Iharaira: a whakahaua mai ana e ia o tatou tupuna, kia whakaakona ki a ratou tamariki.
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
Kia matauria ai e to muri whakatupuranga, e nga tamariki e whanau, e ara ake a mua: mo ta ratou whakaatu ki a ratou tamariki.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
Kia u ai ta ratou tumanako ki te Atua, kei wareware hoki ki nga mahi a te Atua: engari kia mau ki ana whakahau.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Kei rite hoki ki o ratou tupuna, ki te whakatupuranga whakakeke, tutu, ki te whakatupuranga kihai nei i whakatikatika i to ratou ngakau, kihai hoki i u to ratou wairua ki te Atua.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
He hunga mau patu nga tama a Eparaima, he hunga hapai kopere, heoi tahuri ana ratou i te ra o te tatauranga.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Kihai i puritia e ratou te kawenata a te Atua; kihai ano i pai ki te haere i tana ture;
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Heoi, kua wareware ki ana mahi, me ana mea whakamiharo i whakakitea e ia ki a ratou.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
He mea whakamiharo ana mahi i te aroaro o o ratou tupuna, i te whenua o Ihipa, i te parae o Toana.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Tapahia ana e ia te moana, a meinga ana ratou kia whiti: tu ake i a ia nga wai ano he puranga.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
He mea arahi ratou e ia i te awatea ki te kapua: i te roa hoki o te po ki te marama o te ahi.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
I wahia e ia nga kohatu i te koraha; a me te mea no nga rire nui tana wai hei inu ma ratou.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Puta mai ana i a ia he awa i roto i te kamaka: meinga ana nga wai kia heke, ano he waipuke.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Heoi ka hara ano ratou ki a ia: whakatoi ana ki te Runga Rawa i te koraha.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
Na kei te whakamatautau to ratou ngakau i te Atua, kei te inoi kai ma to ratou hiahia.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
I korero kino ano ratou ki te Atua, i mea; E ahei ranei i te Atua te taka he tepu ki te koraha?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Nana, ko tana patunga i te kohatu, ka pakaru mai te wai, a puke ana nga awa: e taea ano ranei e ia te homai taro, e pae ranei i a ia he kikokiko ma tana iwi?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Na ko te rongonga o Ihowa, na ka riri: a toro ana te kapura ki a Hakopa, puta ake ana te riri ki a Iharaira;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Mo ratou kihai i whakapono ki te Atua, kihai ano i whakawhirinaki ki tana whakaoranga.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Nana nei hoki i whakahau nga kapua i runga, i whakatuwhera nga tatau o te rangi.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
A whakauaina iho te mana ki runga ki a ratou hei kai; homai ana hoki e ia te witi o te rangi ma ratou.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Kai ana te tangata i ta te anahera kai: i tukua e ia he kai ma ratou, a makona noa.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
I whakaohokia e ia te marangai i te rangi: i takina ano te tonga e tona kaha.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
A whakauaina iho e ia te kikokiko ki a ratou ano he puehu; he manu whai pakau ano he one no te moana.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
A whakangahorotia iho e ia ki waenganui i to ratou puni: ki o ratou nohoanga a tawhio noa.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Na kai ana ratou, tino makona; i tukua hoki e ia ki a ratou ta ratou i hiahia ai:
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Kihai ratou i ngaruru ki ta ratou i hiahia ai; a i roto tonu ta ratou kai i o ratou mangai,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
Na ka pa te riri o te Atua ki a ratou, a patua iho e ia te hunga tetere o ratou; piko ana i a ia nga taitamariki o Iharaira.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Ahakoa pa katoa tenei, i hara ano ratou, kihai ano i whakapono ki ana mahi whakamiharo.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
I whakapaua ai e ia o ratou ra ki te horihori, o ratou tau ki te potatutatu.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Ka patua ratou e ia, na, ka rapu ratou i a ia, a ka hoki, ka ui wawe ki te Atua.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
Ka mahara hoki ko te Atua to ratou kohatu, ko te Atua, ko te Runga Rawa, to ratou kaihoko.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Otiia kei te patipati o ratou mangai ki a ia, a teka ana o ratou arero ki a ia.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
Kihai hoki to ratou ngakau i tika ki a ia; kihai ano ratou i u ki tana kawenata.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Ko tana ia, he aroha; hipokina ana e ia te he, kihai ano i whakangaro: ae ra, he maha ana whakahokinga iho i tona riri, a kihai i oho katoa tona riri.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
I mahara hoki ia he kikokiko nei ratou: he hau e pahure atu ana, a e kore e hoki mai.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Ano te tini o a ratou whakatoinga i a ia i te koraha, o a ratou whakapouritanga i a ia i te tahora!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Hoki whakamuri ana ratou, whakamatautau ana i te Atua: whakatoia ana e ratou te Mea Tapu o Iharaira.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Kihai ratou i mahara ki tona ringa, ki te ra i whakaorangia ai ratou e ia i te hoariri;
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
Ki tana meatanga i ana tohu ki Ihipa, i ana merekara ki te parae o Toana;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
I puta ke ai i a ia o ratou awa hei toto, me o ratou manga wai, te inu ai ratou.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
I tonoa ai e ia he huihuinga namu ki a ratou, a pau iho ratou; he poroka, i huna ai ratou.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
A hoatu ana e ia o ratou hua ki te moka; me to ratou mauiui ki te mawhitiwhiti.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Whakamatea ana e ia a ratou waina ki te whatu, a ratou rakau hikamora ki te haupapa.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
Tukua ana e ia a ratou kararehe ma te whatu, a ratou kahui ma nga uira.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
I tukua whakareretia e ia ki a ratou tona riri, aritarita, weriweri, me te raruraru; he whakaeke na nga anahera kino.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
A whakatikaia ana e ia he ara mo tona riri; kihai i tohungia to ratou wairua kei mate: otiia tukua ana e ia to ratou ora ki te mate uruta.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
Na patua iho e ia nga matamua i Ihipa, te muanga o to ratou kaha i nga teneti o Hama.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
Otira arahina ana e ia ana ake tangata ano he hipi; whakahaerea ana ratou e ia i te koraha ano he kahui.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Na ka arahina marietia ratou e ia, te wehi ratou: ko o ratou hoariri ia taupokina iho e te moana.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Na ka kawea ratou e ia ki te rohe o tona wahi tapu, ki tenei maunga, i hokona nei e tona matau.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
Peia ana e ia nga tauiwi i to ratou aroaro: a wehea ana e ia he kainga mo ratou ki te aho, whakanohoia iho nga hapu o Iharaira ki o ratou teneti.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Heoi ka whakamatauria, ka whakatoia e ratou te Atua, te Runga Rawa; kihai hoki i mau ki ana whakaaturanga;
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
A hoki whakamuri ana, mahi hianga ana, pera ana me o ratou matua: parori ke ana ratou, he pera me te kopere tinihanga.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
Na ko o ratou wahi tiketike hei whakapataritari i a ia; ko o ratou whakapakoko hei mea i a ia kia hae.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
I te rongonga o te Atua, ka riri, ka tino whakarihariha hoki ki a Iharaira.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
A mahue ake i a ia te tapenakara a Hiro, te teneti i whakaturia e ia ki waenganui i nga tangata;
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
A tukua ana e ia tona kaha hei whakarau, tona kororia ki te ringa o te hoariri.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
I tukua atu ano e ia tana iwi ma te hoari; a i riri ki tona kainga tupu.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Pau ake a ratou taitama i te ahi; kihai ano a ratou kotiro i marenatia.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
I hinga o ratou tohunga i te hoari; kihai hoki i tangi a ratou pouaru.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Na ka maranga te Ariki ano ko tetahi i te moe, me te tangata kaha e hamama ana i te waina.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
A patua iho e ia a muri o ona hoariri, meinga ana ratou e ia hei taunutanga mo ake tonu atu.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
I whakakahore ano ia ki te teneti a Hohepa: a kihai i whiriwhiri i te hapu o Eparaima;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Heoi ko te hapu o Hura tana i whiriwhiri ai, ko Maunga Hiona tana i aroha ai.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
A whakaturia ana e ia tona wahi tapu kia pera me nga wahi teitei; me te whenua i whakapumautia e ia mo ake tonu atu.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
I whiriwhiria ano e ia a Rawiri, tana pononga: he mea tango nana i nga kainga hipi:
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Mauria ana mai e ia i te whai i nga hipi whaereere, hei whangai i a Hakopa, i tana iwi, i a Iharaira hoki, i tona kainga tupu.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
A rite tonu ki te tapatahi o tona ngakau tana whangai i a ratou: he arahi mohio hoki ta tona ringa i a ratou.
