< Salmenes 72 >
1 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!
Solomon’s. O God! thy justice, give, unto the king, And thy righteousness, unto the son of a king;
2 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.
May he judge, Thy people with righteousness; And thine oppressed ones with justice;
3 Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.
May the mountains bring peace to the people, And the hills [be laden] with righteousness;
4 Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.
May he, Vindicate the oppressed of the people, Bring deliverance to the children of the needy, and, Crush the oppressor.
5 De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.
Let men revere thee, With the sun, And in presence of the moon, Unto the remotest generation.
6 Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.
Let him come down, Like rain on fields to be mown, Like myriad drops on land to be reaped.
7 I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.
May righteousness, in his days, blossom forth, And abundance of peace, till there be no moon.
8 Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.
So let him have dominion, From sea to sea, And from the River ["Euphrates"] unto the ends of the earth;
9 For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.
Before him, let the men of the desert kneel, But, as for his foes, the dust, let them lick;
10 Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.
The kings of Tarshish and of the Coastlands, A gift, let them render, The kings of Sheba and Seba, A present, let them bring;
11 Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.
Yea let all kings, bow down unto him, Let, all nations, serve him;
12 For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.
Because he Rescueth, The needy from the rich, The oppressed, who hath no helper;
13 Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.
He Pitieth the weak and the needy, And, the lives of the needy, he Saveth:
14 Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.
From extortion, and, violence, he Redeemeth their life, And precious is their blood in his sight.
15 Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.
Let him live, then! And be there given unto him of the gold of Sheba, —Let prayer also be offered for him continually, All the day, let him be blessed.
16 Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.
May there be an abundance of corn in the earth, in the top of the mountains, —Let the fruit thereof, wave like Lebanon, And they of the city bloom like the fresh shoots of the earth.
17 Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.
May his Name be age-abiding, In the presence of the sun, let his Name flourish, —And may all the families of the ground bless themselves in him, All nations, pronounce him happy!
18 Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!
Blessed be Yahweh God, the God of Israel, —Who doeth wondrous things by himself alone;
19 Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.
And blessed be his glorious Name, unto times age-abiding, —And filled with his glory be all the earth, Amen and Amen!
20 Ende på Davids, Isais sønns bønner.
Ended are the prayers of David, son of Jesse.