Salmenes 61

1 Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

To the victorie on orgun, to Dauid hym silf. God, here thou my biseching; yyue thou tent to my preyer.

2 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

Fro the endis of the lond Y criede to thee; the while myn herte was angwischid, thou enhaunsidist me in a stoon.

3 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

Thou laddest me forth, for thou art maad myn hope; a tour of strengthe fro the face of the enemye.

4 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)

I schal dwelle in thi tabernacle in to worldis; Y schal be keuered in the hilyng of thi wengis.

5 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

For thou, my God, hast herd my preier; thou hast youe eritage to hem that dreden thi name.

6 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

Thou schalt adde daies on the daies of the king; hise yeeris til in to the dai of generacioun and of generacioun.

7 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

He dwellith with outen ende in the siyt of God; who schal seke the merci and treuthe of hym?

8 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

So Y schal seie salm to thi name in to the world of world; that Y yelde my vowis fro dai in to dai.