< Salmenes 6 >
1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
In finem in carminibus, Psalmus David, pro octava. Domine, ne in furore tuo arguas me, neque in ira tua corripias me,
2 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
Miserere mei Domine quoniam infirmus sum: sana me Domine quoniam conturbata sunt ossa mea.
3 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
Et anima mea turbata est valde: sed tu Domine usquequo?
4 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
Convertere Domine, et eripe animam meam: salvum me fac propter misericordiam tuam,
5 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? (Sheol )
Quoniam non est in morte qui memor sit tui: in inferno autem quis confitebitur tibi? (Sheol )
6 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
Laboravi in gemitu meo, lavabo per singulas noctes lectum meum: lacrymis meis stratum meum rigabo.
7 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
Turbatus est a furore oculus meus: inveteravi inter omnes inimicos meos.
8 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
Discedite a me omnes qui operamini iniquitatem: quoniam exaudivit Dominus vocem fletus mei.
9 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
Exaudivit Dominus deprecationem meam, Dominus orationem meam suscepit.
10 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
Erubescant, et conturbentur vehementer omnes inimici mei: convertantur et erubescant valde velociter.