Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
The salm of Asaph. God, the Lord of goddis, spak; and clepide the erthe,
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
fro the risynge of the sunne til to the goyng doun. The schap of his fairnesse fro Syon,
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
God schal come opynli; oure God, and he schal not be stille. Fier schal brenne an hiye in his siyt; and a strong tempest in his cumpas.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
He clepide heuene aboue; and the erthe, to deme his puple.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
Gadere ye to hym hise seyntis; that ordeynen his testament aboue sacrifices.
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
`And heuenes schulen schewe his riytfulnesse; for God is the iuge.
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Mi puple, here thou, and Y schal speke to Israel; and Y schal witnesse to thee, Y am God, thi God.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
I schal not repreue thee in thi sacrifices; and thi brent sacrifices ben euere bifor me.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I schal not take calues of thin hows; nethir geet buckis of thi flockis.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For alle the wyelde beestis of wodis ben myne; werk beestis, and oxis in hillis.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I haue knowe alle the volatils of heuene; and the fairnesse of the feeld is with me.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If Y schal be hungry, Y schal not seie to thee; for the world and the fulnesse therof is myn.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Whether Y schal eete the fleischis of boolis? ethir schal Y drynke the blood of geet buckis?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offre thou to God the sacrifice of heriyng; and yelde thin avowis to the hiyeste God.
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
And inwardli clepe thou me in the dai of tribulacioun; and Y schal delyuere thee, and thou schalt onoure me.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But God seide to the synnere, Whi tellist thou out my riytfulnessis; and takist my testament bi thi mouth?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Sotheli thou hatidist lore; and hast cast awey my wordis bihynde.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
If thou siyest a theef, thou `hast runne with hym; and thou settidist thi part with avowtreris.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Thi mouth was plenteuouse of malice; and thi tunge medlide togidere giles.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Thou sittynge spakist ayens thi brother, and thou settidist sclaundir ayens the sone of thi modir;
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
thou didist these thingis, and Y was stille. Thou gessidist wickidli, that Y schal be lijk thee; Y schal repreue thee, and Y schal sette ayens thi face.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Ye that foryeten God, vndurstonde these thingis; lest sum tyme he rauysche, and noon be that schal delyuere.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
The sacrifice of heriyng schal onoure me; and there is the weie, where ynne Y schal schewe to hym the helthe of God.
