Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
A psalm for Asaph. The God of gods, the Lord hath spoken: and he hath called the earth. From the rising of the sun, to the going down thereof:
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Out of Sion the loveliness of his beauty.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
God shall come manifestly: our God shall come, and shall not keep silence. A fire shall burn before him: and a mighty tempest shall be round about him.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
He shall call heaven from above, and the earth, to judge his people.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
Gather ye together his saints to him: who set his covenant before sacrifices.
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
And the heavens shall declare his justice: for God is judge.
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Hear, O my people, and I will speak: O Israel, and I will testify to thee: I am God, thy God.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
I will not reprove thee for thy sacrifices: and thy burnt offerings are always in my sight.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I will not take calves out of thy house: nor he goats out of thy flocks.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For all the beasts of the woods are mine: the cattle on the hills, and the oxen.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I know all the fowls of the air: and with me is the beauty of the field.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If I should be hungry, I would not tell thee: for the world is mine, and the fulness thereof.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Shall I eat the flesh of bullocks? or shall I drink the blood of goats?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offer to God the sacrifice of praise: and pay thy vows to the most High.
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
And call upon me in the day of trouble: I will deliver thee, and thou shalt glorify me.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But to the sinner God hath said: Why dost thou declare my justices, and take my covenant in thy mouth?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Seeing thou hast hated discipline: and hast cast my words behind thee.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
If thou didst see a thief thou didst run with him: and with adulterers thou hast been a partaker.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Thy mouth hath abounded with evil, and thy tongue framed deceits.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Sitting thou didst speak against thy brother, and didst lay a scandal against thy mother’s son:
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
These things hast thou done, and I was silent. Thou thoughtest unjustly that I should be like to thee: but I will reprove thee, and set before thy face.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Understand these things, you that forget God; lest he snatch you away, and there be none to deliver you.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
The sacrifice of praise shall glorify me: and there is the way by which I will shew him the salvation of God.
