Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
For the Leader; a Psalm of the sons of Korah. Maschil. O God, we have heard with our ears, our fathers have told us; a work Thou didst in their days, in the days of old.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Thou with Thy hand didst drive out the nations, and didst plant them in; Thou didst break the peoples, and didst spread them abroad.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For not by their own sword did they get the land in possession, neither did their own arm save them; but Thy right hand, and Thine arm, and the light of Thy countenance, because Thou wast favourable unto them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Thou art my King, O God; command the salvation of Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Through Thee do we push down our adversaries; through Thy name do we tread them under that rise up against us.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For I trust not in my bow, neither can my sword save me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
But Thou hast saved us from our adversaries, and hast put them to shame that hate us.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God have we gloried all the day, and we will give thanks unto Thy name for ever. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Yet Thou hast cast off, and brought us to confusion; and goest not forth with our hosts.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Thou makest us to turn back from the adversary; and they that hate us spoil at their will.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Thou hast given us like sheep to be eaten; and hast scattered us among the nations.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Thou sellest Thy people for small gain, and hast not set their prices high.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Thou makest us a taunt to our neighbours, a scorn and a derision to them that are round about us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Thou makest us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All the day is my confusion before me, and the shame of my face hath covered me,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
For the voice of him that taunteth and blasphemeth; by reason of the enemy and the revengeful.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this is come upon us; yet have we not forgotten Thee, neither have we been false to Thy covenant.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Our heart is not turned back, neither have our steps declined from Thy path;
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Though Thou hast crushed us into a place of jackals, and covered us with the shadow of death.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we had forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange god;
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Would not God search this out? For He knoweth the secrets of the heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Nay, but for Thy sake are we killed all the day; we are accounted as sheep for the slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake, why sleepest Thou, O Lord? Arouse Thyself, cast not off for ever.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Wherefore hidest Thou Thy face, and forgettest our affliction and our oppression?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul is bowed down to the dust; our belly cleaveth unto the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Arise for our help, and redeem us for Thy mercy's sake.
