Salmenes 34
1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
[A Psalm] of David, when he changed his behavior before Abimelech; who drove him away, and he departed. I will bless the LORD at all times: his praise [shall] continually [be] in my mouth.
2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
My soul shall make her boast in the LORD: the humble shall hear [of it] and be glad.
3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
O magnify the LORD with me, and let us exalt his name together.
4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
I sought the LORD, and he heard me, and delivered me from all my fears.
5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
They looked to him, and were lightened: and their faces were not ashamed.
6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
This poor man cried, and the LORD heard [him], and saved him out of all his troubles.
7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
The angel of the LORD encampeth around them that fear him, and delivereth them.
8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
O taste and see that the LORD [is] good: blessed [is] the man [that] trusteth in him.
9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
O fear the LORD, ye his saints: for [there is] no want to them that fear him.
10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
The young lions do lack, and suffer hunger: but they that seek the LORD shall not want any good [thing].
11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
Come, ye children, hearken to me; I will teach you the fear of the LORD.
12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
What man [is he that] desireth life, [and] loveth [many] days, that he may see good?
13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
Keep thy tongue from evil, and thy lips from speaking guile.
14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
Depart from evil, and do good; seek peace, and pursue it.
15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
The eyes of the LORD [are] upon the righteous, and his ears [are open] to their cry.
16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
The face of the LORD [is] against them that do evil, to cut off the remembrance of them from the earth.
17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
[The righteous] cry, and the LORD heareth, and delivereth them out of all their troubles.
18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
The LORD [is] nigh to them that are of a broken heart; and saveth such as are of a contrite spirit.
19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
Many [are] the afflictions of the righteous: but the LORD delivereth him out of them all.
20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
He keepeth all his bones: not one of them is broken.
21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
Evil shall slay the wicked: and they that hate the righteous shall be desolate.
22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
The LORD redeemeth the soul of his servants: and none of them that trust in him shall be desolate.
