Salmenes 33
1 Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.
Ye iust men, haue fulli ioye in the Lord; presyng togidere bicometh riytful men.
2 Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!
Knouleche ye to the Lord in an harpe; synge ye to hym in a sautre of ten strengis.
3 Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!
Synge ye to hym a newe song; seie ye wel salm to hym in criyng.
4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
For the word of the Lord is riytful; and alle hise werkis ben in feithfulnesse.
5 Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.
He loueth merci and doom; the erthe is ful of the merci of the Lord.
6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.
Heuenes ben maad stidfast bi the word of the Lord; and `al the vertu of tho bi the spirit of his mouth.
7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.
And he gaderith togidere the watris of the see as in a bowge; and settith depe watris in tresours.
8 All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!
Al erthe drede the Lord; sotheli alle men enhabitynge the world ben mouyd of hym.
9 For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.
For he seide, and thingis weren maad; he comaundide, and thingis weren maad of nouyt.
10 Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.
The Lord distrieth the counsels of folkis, forsothe he repreueth the thouytis of puplis; and he repreueth the counsels of prynces.
11 Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.
But the counsel of the Lord dwellith with outen ende; the thouytis of his herte dwellen in generacioun and into generacioun.
12 Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.
Blessid is the folk, whose Lord is his God; the puple which he chees into eritage to hym silf.
13 Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.
The Lord bihelde fro heuene; he siy alle the sones of men.
14 Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,
Fro his dwellyng place maad redi bifor; he bihelde on alle men, that enhabiten the erthe.
15 han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.
Which made syngulerli the soules of hem; which vndurstondith all the werkis of hem.
16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.
A kyng is not sauyd bi myche vertu; and a giaunt schal not be sauyd in the mychilnesse of his vertu.
17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.
An hors is false to helthe; forsothe he schal not be sauyd in the habundaunce, `ether plentee, of his vertu.
18 Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,
Lo! the iyen of the Lord ben on men dredynge hym; and in hem that hopen on his merci.
19 for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
That he delyuere her soules fro deth; and feede hem in hungur.
20 Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
Oure soule suffreth the Lord; for he is oure helpere and defendere.
21 For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.
For oure herte schal be glad in him; and we schulen haue hope in his hooli name.
22 Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!
Lord, thi merci be maad on vs; as we hopiden in thee.
